Biskopen får tro hva han vil, men - .

En biskop emeritus sa forleden på NRK TV - i forbindelse med Covid-19-pandemien, at hvis Paulus hadde skrevet til menigheten i Korint i dag, ville han trolig skrevet 1. Kor. 13:13 slik: Men nå blir de stående disse tre, tro, håp og kjærlighet, men størst blant dem er håpet.

Biskopen får tro hva han vil, men hvorfor skulle håpet være større enn kjærligheten? Hva har vi å håpe på om kjærligheten kommer i andre eller tredje rekke? Uten Guds kjærlighet til menneskene, ville håpet vært som et tomt, skjørt skall. Kjærligheten er vår Fars ansikt vendt mot oss ved Sønnen, Jesus Kristus. Derfor blir erkjennelsen: Kjærligheten fra Gud, synliggjort i Jesus Kristus, er det eneste håpet som holder, for tid og evighet. Alle andre håp kan knuses, troen kan variere i styrke. Tro og håp er menneskelige "egenskaper". Den sanne kjærligheten er fra Gud. Ja, Gud er kjærlighet. Derfor er kjærligheten større enn troen og håpet.

Jeg lar Jesus Kristus selv, via noen av de mange øyenvitnene til Hans kjærlighet, Hans renhet, Hans rettferdighet, Hans underfulle makt og omsorg, fortelle hvem Han er og hva Han har å gi menneskene som vil ta imot Ham: - Jeg Er Livets Brød. Den som kommer til Meg, skal ikke hungre. Og den som tror på Meg, skal aldri noen gang tørste. (sult og tørst i åndelig mening) - Jeg Er verdens Lys. Den som følger Meg, skal ikke vandre i mørket, men ha Livets Lys. - Jeg Er Døren. Om noen går inn gjennom Meg, skal han bli frelst. - Jeg Er Den Gode Hyrde. Den Gode Hyrde setter sitt liv til for fårene. (det gjorde Jesus Kristus da Han døde på korset for å sone våre synder) - Jeg Er Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Meg. (Faderen, det vil si: Gud JHVH, Jesu Kristi Far). - Jeg Er Oppstandelsen og Livet. Den som tror på Meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø.- Dersom dere blir i Meg, og Mine Ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.

Og som Paulus skrev i et av sine brev (ja, jeg tror Hebreerbrevet er skrevet av ham): Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.

Dette er hva mange har erfart: I glede og i sorg, i sykdom og med god helse, i krig og i fred, i fattigdom og i rikdom, i fengsel og i frihet - uansett hvem man er og tilstanden man er i: Gud har i sin kjærlighet - gjennom Sønnen Jesus Kristus - gitt sine barn en glede og en fred - og et håp - som verden verken kan gi eller fatte. Dette er det viktig å formidle, også av biskoper og prester, også i en tid som denne.

Så må vi heller ikke glemme Guds vrede over all synd og annet som har sitt opphav i Djevelen. Djevelen er Guds fiende og har ingen delaktighet i kjærligheten fra Gud. Djevelen "elsker" synden og ondskapen.

Selvsagt skal vi også be om - og håpe - at spredningen av viruset stanser, og at livet normaliserer seg, slik også biskopen antakelig mente når han satte menneskets håp på førsteplass. Vi bør håpe på alt som er av det gode. Men hva er normalt liv? For oss som bor i overflodslandet Norge, vil krisetiden forhåpentligvis vekke mange til erkjennelsen at livet bør brukes til annet enn forfengelige gjøremål, fornøyelser, lystreiser og andre aktiviteter for å dyrke egoet. På fjernsyn nylig fikk vi også møte en familie i Afrika. Familien på ni personer bodde i et skur - og hadde én såpe på deling. De hadde ikke råd til flere. Når noen står frem og klager over regler som hindrer dem i å reise på hytta, spille golf eller dra ut med lystbåten, skjønner jeg godt hvorfor Gud "setter foten ned" iblant.