Mangfold

I kirkebønnen var flere tidligere ledd og temaer sløyfet, men ett nytt emne ble poengtert: MANGFOLD.

Mangfold blir oppfattet som et honnørord, – men da må gjerne et annet honnørord vike,  nemlig begrepet ENHET.

Men bønnen er allerede positivt besvart, for et stort mangfold synliggjøres hos oss ved at ca 800 000 nordmenn blant oss har innvandrerbakgrunn. Det må nødvendigvis sette sitt preg på samfunnet på mange områder. Et fargerikt fellesskap, multikultur og mangfold fordrer en viss integrering og assimilering. Dette har gått langsomt, og mangfoldet har vært unødig merkbart.

Assimilering vil si at innflyttere søker å innordne seg – å gå opp i det samfunnet de bor i. Integrering vil innebære at de innordner seg i samsvar med landets lover – men kan beholde sine skikker og særpreg i levemåte. Myndighetene bebreider seg selv at de ikke har vært flinke nok. Mangfoldet har vært unødig tydelig, og assimileringen har vært usynlig.

At mangfoldet har blitt en del av våre liv kan merkes ved alle de nyord som nå er dagligdagse over alt. Nye ord og begreper som for kort tid siden var sjeldne og fremmede, er nå dagligdagse: Kebab, hijab, halal, burka, id og fitr blir brukt og forstått av alle.  Norsk statsborger fra Østlandet er benevnelsen på en innvandrer fra Syria eller Afghanistan som er siktet for noe kriminelt.

Det er registrert 219 moskeer i Osloområdet og 18 i Drammen. Muslimske menigheter får et statlig tilskudd på 187 millioner årlig. Samtidig er det foreslått å legge ned 9 kirker i Oslo.

De 800 000 nordmenn med innvandrerbakgrunn blant oss har gjerne en annen kleskode enn den lusekofte- og anorakk-kulturen som rådet før blant etniske nordmenn. Bybildet og kollektivtransporten er preget av fremmedspråk, ikke-fargerike gevanter, - og fremmedartede ansikter blant etniske nordmenn er dagligdags.

Fra Sverige har vi fått en ny betegnelse på denne endringen; den kalles:  BERIKELSE. Muligens, men det som er et faktum er at overgangen fra Enhetskultur til Multikultur har gitt oss enorme utgifter; anslagsvis 250 milliarder årlig i form av store utfordringer som asylbehandling, bosetting, helsetilbud, integrering, levebrød, språkopplæring, barnehager, skoletilbud med assimilering av de fremmedspråklige, parallellsamfunn, øket kriminalitet med gatevold, ran og bilbranner.

En sterk verdiforringing av visse boligstrøk med fraflytting er en realitet. Det er segregering i stedet for integrering/assimilering. Det har vært er en enorm uttelling på kommunenes sosialbudsjetter, og en økonomisk belastning ved den store økningen i antallet «navere».

Er det dette som menes med MANGFOLD, - som er så viktig og verdifull at det må tas inn i kirkebønnen?

Er det så sikkert at dette er et gode som vi skal be Gud berike oss med?