Boikott okkupasjonsvirksomhet: Nok en gang upresist fra VL

Vårt Land skal ha ros for å følge opp initiativer om å unngå å bli medskyldig i folkerettsbrudd ved å ikke støtte opp om okkupasjonsvirksomhet. Sist handlet det om FN-listen over selskaper (21.februar) og nyheten om at Kommuneadvokaten i Oslo har konkludert at det ikke er juridiske hindringer for å unngå å handle med slike selskaper (25. februar). Av de selskaper som er på listen er blant annet den norske statens reiseselskap, Egencia.

Problemet med den siste saken er titlene: Israel-boikott(framsiden) og Grønt lys for boikott av Israel-varer (i avisen) / israelskevarer (nettutgaven). Verken FN-listen eller Kommuneadvokaten handler omIsrael-boikott.

Jeg har tidligere kritisert både daværende KrF-leder Hareide(«Hareide bommer», 15. mai 2018) og Vårt Land («Vårt Land bommer», 1. mars2017) for å ikke ha presis språkbruk. Etter avisens leder 6. desember 2019 («Boikott og jøder») kom Norges KFUK-KFUM med en tilsvarende korrigering.

Med en fare for å gjenta meg selv: Det er ikke greit å omtale det som Israel-boikott eller assosiasjoner til jøde-boikott, når realiteten handler om boikott av selskaper som tjener på okkupasjonsvirksomhet, uavhengig av hvilket land disse selskapene kommer fra.

Jeg har naturligvis lest 6. desember-lederen. Denne er skrevet på bakgrunn av et brev til Oslo kommune initiert av Med Israel for Fred, og hvor det advares mot konsekvensene det kan få for norske jøder at Oslokommune følger Trondheim og Tromsø. Deres vedtak handler om å ikke handle med selskaper som opererer på okkuperte palestinske områder, og Oslo ønsker å utvide dette til alle okkuperte områder, som nok i første omgang vil inkludere også Vest-Sahara (og kanskje Nord-Kypros).

I 6. desember-lederen hevdes det at skillet mellom Israel-boikott og okkupasjonsprofitør-boikott er «teoretisk og symbolsk». Jeg mener skillet er helt reelt. Naturligvis vet jeg at bosetterøkonomien er fullt integrert i den israelske økonomien, og at det vil innebære administrative byrder å skulle skille mellom varer fra Israel og varer fra bosettingene når varer skal deklareres for eksport. En okkupasjons-boikott vil derfor naturligvis også indirekte ramme Israels økonomi. Den vil også ramme virksomheter fra andreland.

Det er ikke greit at Vårt Land bidrar til å skape inntrykk av at boikott av okkupasjonsprofitører – uavhengig av nasjonalitet – handler omen fordekt jøde-boikott. Det er heller ikke greit at norske jøder opplever seg som skyteskive når tiltakene søker å ramme dem som tjener på folkerettsbrudd.

Det ene skrittet for å unngå at dette inntrykket fester seg er å selv være presis i omtale, og det gjelder også desken i Vårt Land. Det andre skrittet er at de politiske initiativene for å unngå å gjøre seg medskyldig i folkerettsbrudd omtales med betegnelsen anti-okkupasjon eller-okkupasjonsprofitør.

Jeg og flere med meg venter med forventning på at parlamentet i Irland skal vedta anti-okkupasjonsloven. Denne er allerede vedtatt i Overhuset, og det var flere høringer høsten 2019, som viste at det er ingen folkerettslige hindringer for en slik lov. En liste med hvilke områder som skal regnes som okkuperte skal utarbeides. Kan Vårt Land være snill å unngå– når denne loven forhåpentlig vedtas – at den omtales på feil måte?

Kronikken ble opprinnelig skrevet og sendt VL i slutten av februar. Stor pågang til VLs debattspalter medførte at det ikke ble funnet plass til denne klargjøringen.