Et tvilsomt syn på § 185

I Aftenposten 6. februar skriver Dag Ivar Tryggestad og Ina Lindahl Nyrud (TN), henholdsvis nestleder og medierettsadvokat i Norsk Journalistlag (NJ), om den nye medieloven. TN gir til kjenne et tvilsomt syn på straffeloven § 185.

Loven vil tilkjenne nettredaktørene et juridisk medansvar for ytringer i deres kommentarfelt, og i den forbindelse skriver TN: «Redaktøren, eller den som handler på vegne av redaktøren, vil kunne fri seg fra ansvar dersom han eller hun uten ugrunnet opphold fjerner eller sperrer tilgangen til klart rettsstridige innlegg. Det kan for eksempel være hatefulle ytringer og ytringer som oppfordrer til vold, eller er direkte trusler mot journalister eller andre.»

Mener virkelig NJ at redaktører eller andre medieaktører vil være i stand til å identifisere hvilke ytringer som er eller kan være i strid med § 185, som selv høyesterettsdommere har påpekt er krevende å forholde seg til? Det er et faktum at det kreves en helt annen fortolkningsvirksomhet for å avgjøre om en ytring er i strid med § 185 enn med bestemmelsene som rammer voldsoppfordringer og direkte trusler. Ytringer er sjelden «åpenbart» eller «klart» i strid med § 185 – en bestemmelse som ikke bare har en svært vag ordlyd, men hvor også både forarbeider og rettspraksis er preget av uklarhet.

Journalistlaget tilpasser seg ukritisk § 185s regulering av rene meningsytringer. Organisasjonen burde derimot ha gått på barrikadene for å få fjernet denne paragrafen – i presse- og ytringsfrihetens navn.

Carl Müller Frøland

Idéhistoriker og forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet "Fjern 'Rasismeparagrafen'!" (https://www.opprop.net/fjern_rasismeparagrafen)