Overspent og illiberalt fra Omdal

I Vårt Land 7. februar skriver Sven Egil Omdal om ytringsfrihet. Han tar utgangspunkt i de to ferske høyesterettsdommene som vedrører straffeloven § 185. Omdal serverer flere uholdbare påstander.

Høyesterett forkastet anken fra kvinnen som hadde omtalt Sumaya Jirde Ali som «Fandens svarte avkom» og «din korrupte kakerlakk». «Nå har kvinnen fått et kraftig stykke voksenopplæring av Høyesterett», ifølge Omdal. Dermed stiller han til skue sin formyndermentalitet, en autoritær holdning til meningsmotstandere som synes ganske utbredt i dagens medieverden.

Omdal skriver: «Det er lov å være vulgær, hatsk og usmakelig i Norge, så lenge du ikke grovt krenker en enkelt person eller en avgrenset gruppe.» Han har misforstått hensikten med § 185: Den skal beskytte bestemte grupper mot spredning av «hat» og «ringeakt» i befolkningen – den skal ikke beskytte individer mot «personangrep». Nå er imidlertid Omdal i godt selskap, idet selv Høyesterett synes å ha trådt feil i dette spørsmålet ved å legge vekt på at enkeltpersonen Ali er blitt «angrepet».

Omdal tar mål av seg til å belyse årsakene til tidligere folkemord. Det er en historisk øvelse han behersker dårlig. Med tanke på nazistisk antisemittisme skriver han at «de tyske nazistene omtalte også jødene som lus, og overbeviste såpass mange gode borgere om at de var skadedyr, at holocaust ble mulig». Tror virkelig Omdal at det ble iverksatt et industrielt folkemord av vanlige tyske borgere med denne type antisemittisk motivasjon?

Omdal kommenterer også hutuenes systematiske nedslaktning av tutsier i Rwanda: «Etter en stund med slik dehumanisering, grep fredelige bønder til machetene og hakket sine naboer i hjel.» Igjen legger Omdal for dagen en høyst mangelfull forståelse av historiske årsakssammenhenger. Folkemordet kan ikke forklares med at vanlige hutubønder plutselig grep til våpen fordi de var blitt eksponert for noen dehumaniserende ytringer om tutsier i media. Dessuten bør Omdal være klar over at det hverken i Rwandas autoritære styre eller i det totalitære naziregimet eksisterte ytrings- og mediefrihet. Dette ga staten helt andre muligheter for ensidig, systematisk indoktrinering av borgerne enn i vårt liberale demokrati.

Omdal hevder: «Historien har dessverre lært oss at det finnes en vei fra ord til handling, at den noen ganger går fra å karakterisere noen som insekter og skadedyr til folkemord og massakrer, og at ingen på forhånd kan vite hvem som velger å gå den.» Denne «veien» fra ord til handling er langt mer kronglet enn Omdal åpenbart begriper. § 185 er bygget på den samme søkte forestillingen om en rett vei fra ord til handling, om at uttrykk for «hat» nærmest automatisk kan utløse vold. Og det er overspent å frykte at rene meningsytringer om en minoritetsgruppe – fremsatt i en liberal, meningsmangfoldig offentlighet - skal resultere i folkemord på samme gruppe.

Omdals ønske om juridisk «voksenopplæring» er illiberalt. Det samme gjelder § 185 som bør avskaffes.

Carl Müller Frøland

Idéhistoriker og forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet "Fjern 'Rasismeparagrafen'!"