Følelser - og redaksjonell rasisme mot jøder

Det får vi nok aldri vite. Jeg er overbevist om at seriøse israelske politikere aldri vil synke så lavt.

Spørsmålet var opprinnelig med i et innlegg publisert i Adresseavisen 11.12.2019, men for at innlegget kunne komme på trykk, måtte setningen fjernes. Hvorfor? Jo, ifølge redaksjonen, brøt den med avisens retningslinjer om ikke å såre noen. Det vil si: AUF ville blitt såret hvis jeg stilte dette spørsmålet, men - israelske politikere kunne altså ikke bli såret av å se norske politikere posere foran en plakat av terroristen Marwan Barghouti (se innlegget nedenfor).

Jeg oppfattet denne redaksjonelle avgjørelsen både rasistisk og antisemittisk, fordi den antydet at jøder ikke kan ha et så godt utviklet følelsesliv som andre mennesker (les: som norske Ap-politikere og Adresseavisens redaktører) - eller - at hva jøder føler er uinteressant. Selv om begrunnelsen forhåpentligvis ikke var tilsiktet å være nedsettende, ser man hvor lett det er å falle i den grøften når man gjennom flere tiår har blitt matet med usann informasjon om staten Israel (se NB nedenfor).

Å hylle en terrorist, slik AUF gjorde med nevnte bilde, er ikke bare simpelt, men å gi terroristen Barghouti anerkjennelse for å ha drept jøder. Når vi vet hva AUF måtte lide på grunn av Behring Breivik, er det uforståelig at de kunne falle så dypt å gjøre dette. Det kan synes som Arbeiderpartiets hat til Israel overstyrer alt annet.

For interesserte gjengir jeg her det aktuelle innlegget, inkludert den "sårende" setningen som måtte fjernes:

Hvorfor kritiserer Adresseavisen Donald Trump når han anerkjenner et rettskraftig vedtak?

En kan mene mangt og meget om USAs president, men han forholder seg i alle fall til sannheten når det gjelder Israel. Dette blir han kritisert for i Adresseavisens lederartikkel 20.11.19.

I dag er historisk og folkerettslig informasjon så lett tilgjengelig at intet lesekyndig eller hørende menneske i dette landet - heller ikke politiske redaktører og partier, behøver å være uvitende om Israels rettigheter. Jussen er klinkende klar. Kort fortalt: Den britiske regjeringserklæringen, kalt Balfour-deklarasjonen av 1917, ble først godkjent ved San Remo-forhandlingene i 1920 (Sèvres-traktaten), deretter tatt inn i Palestina-mandatet og ratifisert 24. juli 1922 ved konferansen i Lausanne. Dokumentet ble godkjent av 52 medlemsstater i Folkeforbundet, også Norge, og er for all tid gyldig rett. Alle forsøk på å endre eller annullere dette rettskraftige dokumentet, er forgjeves arbeid. I dokumentet er paragrafert at området som ble definert som Palestina, skulle være jødenes nasjonalhjem og administreres av det jødiske folk. 

Senere har det vært flere grove brudd på Folkeforbundets vedtak, til arabernes fordel, så i realiteten er det araberne som okkuperer israelske områder, og ikke motsatt. Det bør være enkelt for et skolert folk å regne ut hvor store landområder araberne besitter i denne verden, og sammenligne med den lille biten land det jødiske folk ble avspist med på grunn av protestene fra fiendtlige islamske stater. Ta så gjerne en tenkepause på hvorfor de førstnevnte også har fått Jordan og Gaza - og nå vil ha resten av Israel. Handler det om knefall for islam? Eller nedarvet antipati mot jøder? 

Det er meget uklokt at også sentrale politikere på venstresiden tror på løgnen "ulovlig okkupasjon". En gruppe AUF-ere (!) poserte i 2014 foran en plakat av den kjente palestinske terroristen Marwan Barghouti, dømt for fem drap. Bildet ble lagt ut på nettsiden deres. Kan man tolke dette annerledes enn at AUF bifaller mannens gjerninger? Hvordan ville AUF reagert om en gruppe israelske politikere hadde posert smilende foran et bilde av ABB? Har Ap-ledelsen noen gang kritisert AUF for nevnte? Neppe; men nylig fordømte også Jonas Gahr Støre USA for å forkynne Israels lovbestemte rett til å bosette folk i eget land.

Nei da, norske nyhetsformidlere og politikere er ikke de eneste som fordømmer dagens Israel - EU er også på samme parti. Men, når løgnene får fritt leide og terrorister blir hyllet, skapes i alle fall ikke fred. Det har vi da tydelige beviser for, etter enda et omfattende rakettregn fra Hamas mot sivile områder i Israel.

NB: Om noen har interesse av å lese mer om Adresseavisens holdning til Israel, har jeg skrevet ned noen erfaringer i følgende innlegg: Hvorfor økende antipati mot Israel/jøder? - Verdidebatt 02.02.2014.