Verdidebatt

Trospolitikk - hvem skal den gjelde for?

Stortinget skal snart vedta norsk trospolitikk. Vårt land har spurt norske partiledere om hvordan deres partier stiller seg til troens samfunnsrolle. Et stort spørsmål som vi får håpe vil gi velgerne mange tro- verdige politiske svar.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For hva handler egentlig trospolitikk om? Og hvorfor må troen blandes med politikken? Eller for den sakens skyld; Hvorfor må troen skilles fra politikken?

Kanskje svaret ligger i at politikerne mener at trosfrihet er en bevaringsverdig verdi? Men, bare så lenge troens innhold, dens normer og verdier ikke kommer i konflikt med tilsvarende politiske normer og verdier? Politiske verdier som staten må ha enerett på å definere og forvalte?

For lett kan det ikke være, å skille troen og religionen fra politikken. En religiøs tro hviler, i likhet med hva politikken gjør, på troen om rettferdighet, om humanisme, om medmenneskelighet, om likeverd og om troen på nestekjærligheten og den sosiale rettferdighet.

De store og dominerende verdensreligioner har, i likhet med hva et visjonært politisk parti har, et holistisk syn på hvordan vårt jordiske liv bør innrettes og leves, for å kunne gi hverandre glede, lindre sorg og lidelse, skaffe arbeid, og unngå ensomhet og urettferdighet. En politiker, så vel som en religiøs leder, ønsker i bunn og grunn å gi oss troen på de grunnleggende verdier som gjør livet verd å leve. Forskjellen ligger vel i at politikken styres av staten og ideologiene, og religionen av troen, og den allmektige.

Kirken er nå skilt fra staten, men ikke fra norsk kultur og tradisjon, skriver statsminister og partileder i Høyre, Erna Solberg, om Høyres trospolitikk her i Vårt land. Og hun tilføyer; Kristendommen er allestedsnærværende. Og hva betyr nå det?

En rimelig tolkning av «allestedsnærværende» kan være at enhver av oss (Høyre-velger så vel som en SV- eller en KrF-velger) preges av de grunnleggende verdier som kristendommen er bærer av.

Og nå skal vi feire julen. En kristen høytid. Flere religioner, og dermed mange av dagens velgerne tror ikke på julenattfødselens store under, men de fleste tror på nestekjærligheten.

Og selv om kristen tro og tradisjon ikke lenger dominerer, og siden kirken er skilt fra staten, så er den vel ikke skilt fra norsk kultur og tradisjon. Spørsmålet blir da, om kristendommen kan være skilt fra politikken?

Og uansett, må det være lov å ønske hverandre en riktig god jul.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt