Verdidebatt

La menn være menn

Og kvinner være kvinner. Dersom du i motsetning til den overveldende majoriteten av mennesker ikke opplever å passe inn i det biologiske «regimet» vi er født i, så er det selvfølgelig helt greit, men kan det forventes at alle andre mennesker i samfunnet skal gå i bane rundt virkelighetsoppfatningen til en promille av befolkningen?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Strengt tatt er det sannsynligvis umulig å oppleve at man er et annet kjønn enn sitt "tildelte", som det ofte kalles av de med mengder av studiepoeng. I alle fall dersom man tror menneskekroppen er en slags organisk robot, og da nødvendigvis et resultat av de tilhørende delene. Hver eneste celle i kroppene våre er kodet til mann eller kvinne, å gå til krig mot denne naturlige ordningen vil koste oss dyrt.

Jeg respekterer alle som utøver samme respekt tilbake. Det er ikke en respektfull handling å snakke nedlatende om andre, uansett om deres livssyn eller tro går på tvers av ens eget. Trosfriheten er den øverste friheten i et opplyst samfunn, og må forsvares til ære for våre forfedre. Den er garantisten for et fredelig fellesskap mellom annerledestenkende. Uansett om man tror vitenskapen har svaret på alle livets mysterium, på flytende kjønnsspektrum, Marx, Dollar, Meningsmålinger, Gud eller Muhammad. I et flerkulturelt samfunn må man diskutere vanskelige saker som siviliserte folk for å bevare tryggheten og friheten.

Den endeløse tiraden, særlig fra de mest hardbarka sosialister på sosiale media, som rettes mot KrF helt urelatert til sak begynner det nå å gå slitasje i. Vi må komme forbi det at enkelte ikke klarer å legge fra seg de antikristelige holdningene i en eneste debatt hvor temperaturen går over lunket. Det er heller ikke et ufeilbarlig argument i enhver debatt hvor KrF tar et tydelig standpunkt, at Jesus umulig kan ha gjort vann om til vin eller at noen har misbrukt sin posisjon i et maktstruktur, som langt fra er et unikt fenomen for kirken og selvfølgelig helt uakseptabelt. Det eneste slike sleivspark medfører er at man deler mindre og i verste fall taper muligheten til å utforske og holde saklig debatt.

Det samme gjelder alle som blir utsatt for unødvendig diskriminering. Kunnskap og forståelse for andre mennesker oppnås ikke ved å tolke hverandre i verste mening (selv om det kan være vanskelig å la være), sette opp mentale murer eller trekke uovertredelige linjer i sanden. Uenighet må heller ikke bli en hvilepute til å fornekte objektivitet, noe vi er helt avhengige av for å utvikle oss i riktig retning som samfunn, uansett hvor utfordrende konseptet er.

Den siste tidens debatt rundt forbudet mot «homoterapi», bokbrenning og innføring av et tredje kjønn i Norges Lover, har raskt blitt skrekkeksempler på hvordan krenkelser og identitet kan få urettferdige konsekvenser for enkeltmennesker. Alle er selvfølgelig ikke like ryddige i debatten, like velvillig til å akseptere andre meninger eller opptatt av uforutsigbarhetene ved nasjonale veivalg. Det kan man heller ikke forvente dersom man ønsker at alle skal med. Heldigvis var Stortinget sammensatt på en slik måte at det autoritære Pathos ikke fikk gjennomslag i denne omgang.

Nå må alle tøye sin toleranse slik at vi kommer trygt i havn. Totalitære løsninger på disse utfordringene er ingen løsning og kan få uheldige etterdønninger i framtiden. En ting de fleste i alle fall er enige om er at vi ønsker at våre etterfølgere skal få det enda bedre. De fortjener vår ypperste kritiske tenkemåte, der vi må stå for noe, eller falle for hva som helst.

Runar Enoksen

Hammerfest KrF

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt