Ytringsfrihet og koranbrenning

I et post-tradisjonelt samfunn er individuell frihet (tanke- og ytringsfrihet) en sentral verdi. Likevel ser vi at frihet er en vanskelig størrelse å håndtere på en oppbyggende måte.

Vi lever i en nyliberalistisk kontekst hvor en ensidig rettighetskultur (culture of entitlement) har langt på vei fortrengt et ansvarsperspektiv. Altså bevissthet om at mennesker bebor et normativt univers, og således er moralsk ansvarlige i den mellommenneskelige dimensjon gjennom sitt handlingsliv. Denne endimensjonale forståelsen av rettigheter bør balanseres med en samtale om ytringsfrihetens etiske og pragmatiske implikasjoner. Uttrykt annerledes, i et liberalt-demokrati har vi en rettighet til å kunne uttrykke oss om religioner og religiøse fenomener på bespottende og vanærende vis. Menbør vi uttrykke oss på en måte som med overlegg krenker hellighetene til f.eks. muslimer under dekke av opplyst religionskritikk (jf. SIANs koranbrenning i Kristiansand)?

Det er nyttig å forstå at fenomenet religion og dets helligheter har i troendes liv mer med det affektive/emosjonelle nivået å gjøre, enn det rent kognitive. For troende muslimer flest er koranen ofte konstituerende for deres erfaringsverden, dvs. det som danner grunnlaget for deres identitet; det som skaper en eksistensiell erfaring av sammenheng og tilknytning til en guddommelighet. Ut fra dette perspektivet kan koranen forstås, for å bruke et psykologisk uttrykk, som et «selvobjekt». Selvobjekter kan beskrives som den betydning, verdi og funksjon et annet menneske, en ting, et dyr, en kulturmanifestasjon, en idetradisjon har for opprettholdelsen av ens opplevelse av å være et sammenhengende og meningsfylt selv. Muslimer flest har et sterkt følelsesmessig forhold til koranen, betraktet som Guds hellige ord. Dette forholdet er preget av ærefrykt, beundring og mening. Derfor er det nærmest umulig å ikke oppleve krenkelse eller provokasjon av ytringsformer som behandler koranen på nedverdigende vis da dette henger uløselig sammen med muslimenes selverfaring.

Å bruke ens ytringsfrihet med omhu betyr ikke å underkjenne viktigheten av opplyst religionskritikk. En konsekvent bruk av ytringsfrihet innebærer å kritisere destruktive religiøse praksiser på en måte som samtidig anerkjenner religionens positive ressurser, og dens meningsskapende kraft for troende mennesker. Tanken virker naiv, men vi må i det minste forsøke å realisere dette idealet i den grad det er mulig, som er det liberale demokratiet verdig.

Publisert først i papirutgaven av Dagsavisen, 03.12/19

Ytringsfrihet og koranbrenning

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vårt Land anbefaler

1

Ho gravla sin eksmann og nære venn Tommy Karlsen Sandum: – Blytungt og meiningsfullt

1

Står fram med fortelling om overgrep fra sjelesørger Einar Lundby

1

– Folk kan spørre: «Er du virkelig gift med den idioten?»

1

Da eksmannen ville gifte seg på ny, fikk Anita et uventet brev fra Den katolske kirke

Les dagens papirutgave

Mer fra: Verdidebatt