Misjon og migrasjon

Migrasjon er ikke et nytt fenomen. I alle tider har det vært mennesker som er migranter. De siste 60 årene har prosentandelen med migranter av verdens befolkning ligget stabilt på ca 3%. Antall migranter har økt, men det har også verdens befolkning.

Kristendommen ble utbredt, og blir stadig utbredt pga migranter.

Bibelen forteller utallige historier om migranter, her er noen eksemper:

Adam og Eva: Måtte flytte fra Edens hage

Abraham: Migrerte til Kanaans land på Guds løfte

Josef: Solgt som slave til Egypt , utsatt for menneskehandel.

Jakob og resten av familien: Migranter, økonomiske flyktninger pga sult og nød. Josef gjorde seg streng «Kan ikke ta imot alle innvandrere av politiske hensyn. Dere kan jo være spioner!! Han satte dem til og med inn på et lukket asylmottak i 3 dager (1.Mos.42, 1-17)

Moses: Flyktet fra Egypt fordi han drepte en egypter, men ble senere en returmigrant. (2.Mos.4, 18-20) De som leser Bibelen kjenner historien, og for å gjøre en lang historie kort, tok han Israel med seg ut i ørkenen.  (2.Mos. 12,  37-39) Dermed ble hele Israels folk politiske flyktninger som migrerte pga undertrykkelse og forfølgelse av myndighetene.

Josva: Ble den nye lederen etter Moses` død, og folket migrerte inn i det lovede land.

Jesaja: Han var en profet som ble med folket da de ble tvunget til å migrere til Babylon. Hans drøm var at han og folket skulle bli returmigranter, og vende tilbake til sitt eget land.

Jesus, Maria og Josef var migranter og returmigranter, de måtte flykte til Egypt fordi kong Herodes ville drepe guttebarn. Så allerede som et lite barn ble Jesus en migrant. Han var en politisk flyktning. (Matt. 2, 13-14)

Paulus: Var den første misjonæren slik vi tenker om hva en misjonær er. En som krysser geografiske grenser. En misjonær er også en migrant. Paulus, reiste rundt i Europa, og endte opp i Roma. Men Paulus var ikke den eneste. Kristendommen spredte seg over hele den kjente verden pga av migranter.

I dag opplever vi at misjonskartet er totalt forandret fra det var da mine foreldre var misjonærer på Madagaskar på 50-60 tallet.. Før var det misjonærer som dro fra nord til sør, fra Stavanger til Madagaskar.

Nå har bildet endret seg. Nå ser vi noe fascinerende: migranter spiller en viktig rolle med å spre evangeliet i Europa og USA som tidligere var utgangspunktet for vestlige misjonærer. Nå er det Afrika, Asia, Sør-Amerika som er utgangspunktet for vår tids misjonærer; de kristne migrantene. Misjonskartet er «snudd på hodet». Nå er 60% av kristne fra den sørlige halvkulen. Og misjonærene/migrantene beveger seg i alle retninger, sør til nord, øst til vest, sør til sør osv.

Mange av dem kommer også til Norge. For eksempel etiopere og eritreere, nigerianere, kristne syrere, filippinere. De er stolt av sin tro, og legger ikke skjul på hvem de tror på. I blokka jeg bor i på Ammerud, bor det en eritreer som har bilde av Jesus på inngangsdøra ved ringeklokka.

De kristne migrantene er en ressurs for kirkene i vesten. De kommer med en frimodig tro, et annerledes og spennende trosutrykk, og med ressurser som kan fornye kirkene i vesten (også Norge).

Det er en utfordring at de i stor grad starter egne fellesskap i sine nye hjemland, ofte basert på etnisk bakgrunn. Det er både styrker og svakheter med slike menigheter, samtidig som jeg tror at kirkene i vesten ikke har sett de ressursene som våre nye kristne søsken fra andre land er. Vi har kanskje ikke vært gode nok på å inkludere de kristne migrantene som bosetter seg i menighetens nabolag?

Så er det også mange migranter som ikke er kristne, som har en annen tro. Hvordan møter vi dem?

Bibelen forteller om noe fascinerende i Joh.1, 1-14:

«I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til 4 i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. 6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes.  7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham.  8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. 9 Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget,og hans egne tok ikke imot ham. 12 Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud. 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»

Gud selv ble en migrant. Jesus Kristus migrerte fra Guds rike til verden, ja, ikke bare til verden, men helt ned til dødsriket. Gud selv er i bevegelse, mot oss mennesker.

Som misjonær/migrant i Japan så jeg hvordan japanerne ville bevege seg mot Gud. I deres tro handler det om å gjøre mye for å kunne nå opp til Gud. Jeg mener at den store forskjellen på kristen tro, og annen religion er først og fremst at i stedet for at vi må streve for å komme til Gud, så kommer Gud til oss! Gud er migrantens Gud, han elsker migrantene, og han ble selv en migrant.

Jesus Kristus, migranten, sa om seg selv: "Jeg var fremmed" (Matt.25, 35)

Jesus Kristus var en fremmed migrant. Han sa at i den fremmede, så er det Jesus selv vi ser. Tar vi imot ham? Hvordan kan vi gjøre det?

Ved å se, og inkludere migranten som bor i vårt nabolag inn i våre fellesskap. Derfor er misjon og migrasjon tett sammenvevd.

NMS fokuserer også på migrasjon. Vi ønsker sammen med partnere, både i Norge og internasjonalt å jobbe med prosjekter som handler om inkludering av migranter i samfunnet, og særlig inkludering av migranter i menigheter og kristne fellesskap.

3.Mos.19,33-34: «Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham. Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.»

Espen Schiager Topland,

Rådgiver migrasjon, NMS