Tiden går, men Bibelen og "Guds ord" består - eller gjør de det?

Det er mange innlegg å ta utgangspunkt i på Verdidebatt. Alt i den kristne lære er ikke 'i flyt' skriver Oskar Skarsaune og gjør et av utallige forsøk på å rydde opp. Men etter hvert som mer og mer av de bibelske tekstene blir funnet å måtte skrotes, ser det bare ut til å skape mer å ryddes opp i. Tor Inge Østebø spør: Hva skal en Biskop lære? Og han viser til Atle Sommerfeldts kritikk av Alf Magnus i Dagen nylig. Ja selveste Dagen gikk kanskje i rette med Sommerfeldt for 14 år siden?

Avisen skrev nemlig i en leder 24. september 2005:

”Det var ikkje uvanleg å hyra sagt at det var klart nok kva Bibelen sa, men at ein ikkje såg seg forplikta på dette…Ein inntok altså standpunkt i strid med Bibelens ordlyd og forsvarte det teologisk ut frå eit bibelsyn som hadde oppheva Bibelens absolutte autoritet og at Skrifta er absolutt pålitelig… I dag kan vi også finn døme på denne måten å tenkja på, men ofte er heile spørsmålet om kva autoritet Bibelen har og i kor stor grad han er påliteleg, utelete. Ein hoppar bukk over desse fundamentalspørsmåla og går rett på ei problematisering av kva Bibelen seier… Vi har altså fått ein bibeloppløysande tolkingsmåte. Bibelens autoritet vert oppheva ved at Bibelen vert gjort uklar. Med det har ein i røynda oppheva heile forpliktinga på Bibelens ord, fordi det er umogleg å forplikta seg på noko som er uklart — i så fall vert det berre ei forplikting på eins eiga subjektive oppfatning av det Bibelen seier.”

Man bør kunne si at avisens daværende lederskribent viser ærlighet. Det samme kan ikke sies om Den norske kirke, som heller preges av å snakke med to tunger. Utad planter man den forståelse at helvetets evige pine med mer er utgått på dato. Men dens offisielle lære og trosbekjennelser står ved makt, og kan leses både her og der.

Jeg vil også henlede oppmerksomheten på Illustrert Bibelleksikon på 12 store bind. Siste utgave er trykket for bare 30 år siden. Helvete er nevnt ovenfor; Her bruker man flere sider på å begrunne og understreke at evig fortapelse ikke er eksistensopphør, men en evig pine som aldri tar slutt. Og vi får vite at psykiske lidelser kan være en følge av onde ånders grep om menneskets personlighet, og mye mer som går salige Hallesbys høymælte dommedagspreken en høy gang.

Dette må kunne sies å være et teologisk læreverk, etter som en skare av Kirkens daværende teologer - deriblant ni biskoper – står bak. Nevnes bør Erling Utnem (som norsk redaktør) og Sigurd Lunde.

Hva er så Bibelen? Hvilken Gud kommer inn hvor? Har syndige meg noe rett til å stille slike spørsmål? Det er blant alt jeg ikke vet. Men for nærmere 90 år siden rakk jeg opp hånden på søndagskolen og spurte: Når det ikke finnes ondskap i himmelen, hvorfor kommer ikke da alle dit? Når du blir voksen vil du forstå, var svaret jeg fikk. Er det kanskje noen der ute som kunne hjelpe meg med å bli voksen? Det burde kanskje være på tide?

Så får vi se om Vårt Land som jeg ble så imponert over da jeg fant Verdidebatt for åtte år siden, slipper meg til med dette?