Verdidebatt

Matvarehjelp kan bidra til å skape fred

Mennesker som sulter bor hovedsakelig i områder preget av konflikt. Etter et tiår med fremgang, har antallet mennesker som sulter økt for tredje år på rad

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Av David Beasley, Eksekutivdirektør, FNs World Food Programme (WFP) og

Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær, Caritas Norge

I det vestafrikanske landet Mali er sult på frammarsj, men landet har også eksempler på gode resultater i kampen mot sult. Aminata Cisse sin sterke historie fra Kargoungou i Timbuktu-regionen er illustrerende.

Konflikt om landområder herjet i Kargoungou, og raser fremdeles i store deler av Mali. Aminata måtte flykte fire kilometer for å komme i sikkerhet, og med hjelp fra humanitære organisasjoner kunne hun også være sikker på at hun skulle få nok å spise. «Lokale myndigheter samarbeidet med WFP (FNs World Food Programme, red. anm.) for å dele ut mat, deretter kuponger slik at jeg kunne handle mat,» fortalte hun. «Dette har gjort det mulig for meg å kjøpe spagetti og ris som døtrene mine elsker.»

Maten tørker bort på grunn av klimaendsringer

Mali ligger i hjertet av Sahel-regionen i Afrika, og 20 prosent av landets 19 millioner innbyggere lever uten sikker tilgang til mat. Ekstremvær som tørke er en medvirkende årsak til at flere sulter.

Mennesker som sulter bor hovedsakelig i områder preget av konflikt. Etter et tiår med fremgang, har antallet mennesker som sulter nå økt for tredje år på rad. Tall fra FN viser at 821 millioner mennesker ikke har stabil tilgang til mat, en økning fra 777 millioner i 2015.

Dette er til tross for en betydelig innsats fra det internasjonale humanitære samfunn, inkludert organisasjonene vi leder: Caritas Norge og FNs World Food Programme. Sammen med mange partnere fra hele verden, er vi dedikerte i arbeidet for FNs bærekraftsmål nummer to – å utrydde sult innen 2030.

Denne oppgaven har blitt desto mer utfordrende på grunn av konflikt. Det er ikke bare førstesidestoffet fra krigene i Jemen og Syria som truer eventuell fremgang i kampen mot sult, men også de mindre kjente konfliktene, slik som konflikten som drev Aminata vekk fra hjemmet sitt.

FN-resolusjon 2417- en viktig milepæl 

I mai 2018 anerkjente FN formelt sammenhengen mellom konflikt, fred og sult for første gang. Da ble resolusjon 2417 vedtatt. Den erkjenner rollen konflikt har i å øke sult, og fordømmer «utsultning av sivile som et våpen i krig.» Resolusjonen var en viktig milepæl i kampen mot sult.

For Caritas, WFP og andre humanitære organisasjoner, gir dette ny inspirasjon til å søke innovative og levedyktige løsninger for å utrydde sult. Løsningene strekker seg forbi prinsippet om kun å redde liv ved å dele ut mat, til bærekraftige løsninger på sultproblemet.

Dette tar oss tilbake til Mali, og prosjektet «likemenn for fred» - finansiert av FNs internasjonale fredsbyggingsfond.

Hjelp til selvhjelp for bønder

Gjennom dette prosjektet, med sitt fokus på lokalsamfunn og tiltak som å bygge brønner og kornlagre, styrkes jordbruket slik at det blir levedyktig og gir håp til bøndene. Ett eksempel er landsbyen Koundougou i Mopti-regionen.

«For et par år siden endte de få avlingene vi hadde opp med å råtne på grunn av dårlige lagringsforhold. Nå, takket være en ny kompostordning, kan vi dyrke kvalitetsgrønnsaker flere ganger i året. Vi kan til og med gi deler av avlingen til skolen,» fortalte Maya Issa Tapily, president i kvinnekomitéen i Koundougou.

«Det vanskeligste for oss var å se sønnene og døtrene våre forlate landsbyen på grunn av manglende økonomiske ressurser. Nå har vi, i tillegg til arbeid og muligheten til å tjene penger, muligheten til å forbedre samfunnet vårt og bygge bedre liv for fremtidige generasjoner.»

Forsker på mat og fred

Det er fremdeles nødvendig med mer forskning for å forstå hvordan arbeid som forbedrer matsikkerhet, som skolematprogrammer og bygging av broer som gir bedre markedstilgang for bønder, kan være en byggestein for fred og stabilitet.

Sammen med Stockholms internasjonale fredforskningsinsitutt (SIPRI), satte vi derfor søkelyset på hvordan matsikkerhet kan bidra til å styrke grunnlaget for fred og stabilitet. Vi fokuserte på fire land: Mali, Kirgisistan, El Salvador og Irak.

Lokalsamfunn i hvert av disse landene sliter med konflikt eller risikoen for at konflikt kan oppstå. De vet av erfaring hvordan konflikt, selv en lokal tvist om vann eller land, kan true eller fullstendig sabotere deres tilgang til mat. Hvis situasjonen kommer ut av kontroll, slik som i Mali, kan det drive folk vekk fra hjemmene sine og åkrene hvor de dyrker mat. Sult og konflikt kan fort bli låst i en ond sirkel av død og ødeleggelse.

Å forebygge konflikter er ikke enkelt. Selv når hjelpeorganisasjoner kun leverer mat, oppdager de raskt at de står ovenfor utfordrende dilemmaer. For eksempel kan det å gi mat til mennesker som har flyktet skape motstand blant sårbare mennesker i vertsbefolkningen.

Caritas og WFP ble ikke utformet som fredsbyggende organisasjoner. Men med økende sult og konflikt, må vi bidra der vi kan for å forbedre grunnlaget for fred. Arbeidet vårt er ofte i sårbare stater preget av konflikt og vold. Derfor må vi gjøre alt i vår makt for å maksimere potensialet programmene våre har til å styrke grunnlaget for fred, forebygge konflikt og håndtere de underliggende årsakene til vold og sikkerhetsproblemer.

Kombinerer nødhjelp og langsiktig bistand

Dette kan ofte oppnås gjennom nødhjelp og mer langsiktig matvareassistanse, som har reddet livene til millioner av mennesker i samme situasjon som Aminata takket være økonomisk støtte fra Norge og andre land.

«Selv om min livssituasjon fremdeles er vanskelig, fortsetter jeg å være optimistisk og håper at myndighetene i Mali en dag hjelper oss å returnere til jorden vår,» sier Aminata. «Jeg kunne fortsatt å dyrke og selge grønnsaker, levd med verdighet helt uten hjelp, og sendt mine barn på skolen.»

Det er også slik vi ser for oss fred.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt