Det er ikke lov å stjele. Det syvende budet er vel rimelig klart for de fleste?

Enten du er rik eller fattig, kristen eller ikke-kristen, så er det galt å stjele. For tiden diskuteres korrupsjon i kristne miljøer her i VL: Korrupsjon, som i høy grad er en form for tyveri, påstås å ha vel så gode vekstvilkår i religiøse/kristne miljøer som i de verdslige.

Uansett hvor mange forskningsrapporter og mastergrader det vises til for å påvise en mulig årsakssammenheng mellom religiøse miljøer og forekomsten av korrupsjon, synes det så langt noe tvilsomt om debattantene (Gottschalk og Haugen først og fremst) vil kunne trekke noen omforente slutninger.

Derfor: I stedet for å spekulere i komplekse kausale sammenhenger og forskningsresultater, vil det kanskje være vel så opplysende for debatten om man tok utgangspunkt i det sjuende budet, og det enkle og åpenbare i ordtaket: Leilighet gjør tyv. Det betyr som kjent: At hvis omstendighetene er tilrettelagt for det, og risikoen for å bli oppdaget er liten, vil enhver av oss – kristen eller ikke kristen - ha en økt tilbøyelighet til å falle for fristelsen. Falle for fristelsen til - å stjele. De fleste i smått, men noen i stort. Det kan dreie seg om alt. Fra den mest "uskyldige" sniking på trikken, til skatte-unndragelser eller å tilrive seg en ufortjent fordel gjennom å smøre/bestikke en offentlig tjenestemann når søknaden din om byggetillatelse blir behandlet. Selv om økonomisk kriminalitet og korrupsjon vanligvis tilhører en høyere divisjon av ulovligheter enn disse eksemplene indikerer, er tilbøyeligheten i oss den samme: Vi forledes av de fordelene lovbruddet kan gi oss, og vi vurderer risikoen for å bli oppdaget. Er den minimal. senkes terskelen for å begå et lovbrudd.

Menneskets vilje og tilbøyelighet til å tolerere lovbrudd –i egen vinnings hensikt- er trolig ganske jevnt fordelt. Når muligheten for å få redusert skatt, eller utbetalt en høyere forsikringssum enn du strengt tatt er berettiget til, synes det ikke å være måte på hvilken oppfinnsomhet vi utviser for å lure andre – eller rent ut sagt: stjele fra andre.

Brodne karer finnes i alle samfunnslag. Kanskje vil debatten om korrupsjon i kristne miljøer være bedre tjent med å stille noen spørsmål rundt vår alles lojalitet overfor det sjuende budet, og om hvor alvorlig vi mener det er å bryte det – i stort og smått? Enten lovbruddet betyr å stjele fra felleskapet (skatteunndragelse) eller fra naboen.