Er det noen som er for rike her i landet?

Skal man behøve å gå rundt med dårlig samvittighet fordi man eier mer gods og gull her på jorden enn naboen? - Rikdom tilegnet på lovlig vis, vel og merke! I så fall kan man kanskje døyve samvittigheten ved å stemme nei til egen lønnsøkning, slik Sosialistisk venstreparti eller Rødt gjorde i Stortinget forleden. En forståelig stemmegivning - i alle fall hvis man står i fare for å tjene over en million!

Alf Prøysen var klok nok til ikke å anvende verken politiske rettferdighetsmål eller kristen moralisme for å få oss til å forstå hva en urettferdig eller urimelig fordeling av jordisk gods og gull kunne få å si for det gode liv. Hans unike evne til sosial omtanke, gjennom diktningen, for dem som lever i skyggen av andres ufortjente rikdom, har gledet og rørt ved mange. Prøysens dikning var på sett og vis blottet for moralisme og politisk ladede karakteristika av dem som av ulike grunner hadde mer. Men, Prøysen evnet likevel å formidle sitt budskap, gjennom sin dypt-loddete sosiale forstand. Tenk bare på sangen "Jørgen Hattemaker" som preges mer av sosial ettertenksomhet, enn av dårlig skjulte politiske besvergelser:

«Sola skinn på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for ælle»

Bibelens omtale av Kong Salomo kunne vært, men er av mange grunner ikke passende å trekke inn her. I stedet kan sikkert noen gjenerindre Matt 6:24 om at «Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon*.(Mammon er et arameisk ord for rikdom og penger) Som man vil skjønne. Det forekommer å være lite av Prøysens milde, kloke ånd og begavelse over dette skriftstedet.

I dagens politiske debatt om urettferdig fordeling mellom rik og fattig, om sosial ulikhet og høye lønninger, kan man spørre seg: Hva er egentlig rettferdig lønn? Er det rettferdig at en forretningsadvokat skal kunne dra inn millioner på en nærmest evigvarende konfliktløsingsprosess, betalt av andre rikfolk? Er det rettferdig at en direktør i Vy skal tjene fire millioner, en lokomotivfører en million, og en konduktør 350 000? Er det rettferdig at en profesjonell fotballspiller skal tjene 40 millioner, mens den trofaste, pliktoppfyllende og samvittighetsfulle vaktmester på fotballarenaen skal tjene det samme omtrent, som konduktøren?

Våre politikere og kristendommens talspersoner må våge å ta debatten, om rettferdig lønn, og om en rettmessig fordeling av formue og annen rikdom. Politikerne må også våge å diskutere, hva de mener er årsakene til, og virkningene av, at noen tjener 40 millioner og andre 300.000  Det er ikke nok, verken å vise til markedskreftene eller true med Mammons vrede. Velgerne fortjener politikere som er tydelige på hvilke likhets- og rettferdighetskriterier de ønsker vi som velgere skal legge til grunn i vår ideologiske tenkning. For tiden opplever vi i stedet at politikerne har nok med å anklage hverandre for ikke å "ta grep", og passivt se på at fattige stadig blir fattigere, og at de rike stadig blir rikere.