«Spooky sjamanisme» - Diverse frimodige ytringer.

Vårt Land gir med sin artikkel et godt grunnlag for ryddig debatt. Nå er det slik at det som har versert er en sammenblanding av tre ting som bør holdes fra hverandre.

Prinsessetittelen er uvesentlig. Hun er og blir datter av vår konge. Kritikken rammer gjerne hennes familie som mobbing og bør tones ned. Hennes virksomhet belyser rett nok anakronismen. Men vårt kongehus har i over hundre år utmerket seg som svært ryddig, og vi må ha tillit til at de rydder opp.

Det kommersielle, med til dels (bevisst eller ubevisst) grov utnyttelse av svake individer, er angrepet fra alle kanter når det gjelder Visjon Norge. Det bør bli aktuelt å innskjerpe lovverket. Virksomheten til prinsessen og sjamanen fanges inn her.

Så gjenstår det som har en svært lang historie, og som bør bli gjenstand for innskjerpet oppmerksomhet og forskning. Vårt Land skriver: «Det som faktisk er spooky, er det sekulære menneskets mangel på kunnskap om slike fenomener. Kanskje er KRLE-undervisningen for opphengt i verdensreligionenes dogmer og strukturer og for lite opptatt av den religiøse praksisen som skjer over alt, ikke minst i sekulariserte samfunn. Flere har dessuten påpekt en tendens i lærebøkene til å snakke ned kirken og dens makt over mennesker gjennom århundrer. Faktum er at når vi er frie fra dogmer og institusjoner, og skal navigere på egenhånd, blir mange av oss lette bytter for guruer og sjarlataner.»

.

Sant nok dette. Når vi fra mitt ståsted begir oss ut i det metafysiske må vi først gå løs på det som vi alle bør kunne diskutere: - om det finnes en kollektiv "sjel"/underbevissthet som mennesker - og kanskje alt liv - kan få informasjon gjennom, eller fra; - et hittil ukjent  system.

Levi Fragell skrev for en tid siden i Fri tanke: "Harald Schjelderup (1957) viste meg at de sjelelige opplevelser jeg var oppdratt til å tro var åndelige manifestasjoner fra Himmelen, like gjerne kunne fremkalles ved enkle suggestive metoder eller kjemikalier. Den salige lykkerusen man kunne oppnå ved å hengi seg til felles og høylytt bønn, rytmisk sang og fysiske bevegelser, utløser kroppens egne lykkehormoner (endorfine opiater), som til og med kan dempe smerter og frigjøre indre organers naturlige ressurser. Slike effekter kan kalles velsignelse, salvelse, møte med Gud, åndsdåp og helbredelse."

I dag hevder forskningsteorier blant annet, at vår overlevelsesmekanisme kan gi oss belønning for strevet med å komme opp til en fjelltopp, i form av en ekstra dose berusende dopamin; en motivering til gjentagelse. Da evolusjonen frembrakte dette i vår primitive fortid, måtte man nemlig klare store anstrengelser, hvis man skulle overleve. Ref. "Rusa på kroppens egne stoffer" på forskning.no.

Man kan saktens si at åndelighet er åndelighet, selv om den knyttes til disse berusende stoffene. Men da vil jeg tro at kokain- og LSD-rus trenger seg inn i dette åndsterrenget.

Men også dette må vi holde til side når vi spør om det finnes et informasjonsgivende hittil ukjent system. Det var mange som skrev bøker om parapsykologi for hundre år siden, det var stor mer eller mindre seriøs forskning.

Harald Schjelderup, bror til biskopen, var en meget anerkjent, kunnskapsrik og intelligent professor i teologi 27 år gammel. Der finnes vel ennå ingen som har undersøkt, vurdert og presentert dette tema så grundig som han, i boken "Det skjulte menneske" (1961).: Han avslutter slik: «Vitenskapen har en lang vei å gå, og det trenges forskning, forskning, forskning. Så altfor lite har ennå kunnet gjøres. Fordommene og usaklig motstand har like til den siste tid stilt seg hindrende i veien. Men alt nå kan vi med godt grunnlag i erfaringen si: Mennesket er noe mer enn det bevisste og førbevisste pluss driftene pluss det fortrengte: Det har mulighet for kontakt med et virkelighetsområde som har en helt annen relasjon til rom og tid enn vår sanseerfaringsverden.

De to virkelighetsområder «berører» hverandre  i det levende menneske, kanskje i alt liv.

Hvis videre eksperimenter skulle bekrefte ESP's uavhengighet av avstand, også når det gjelder lengre avstander, og at prekognisjon og retrokognisjon er uavhengig av tidsintervallenes lengde, åpner seg perspektiver for psykologien som neppe står tilbake for dem atomfysikken har åpnet for naturvitenskapen.»

Hva har så skjedd etter Schjelderup og hans tid? Han kritiserte som sagt at fordommer stod i veien for skikkelig forskning; man var enten religiøse, og ville holde seg til en eller annen aktuell teologi, eller man ville ikke mistenkes for å være religiøse. Er det for eksempel fremgang i forskningen på «nær døden opplevelser»?  Og kornsirklene, hvis de ennå dukker opp? Hvorfor forskes det ikke vitenskapelig og seriøst? Her står man overfor noe uforklarlig som ikke gjemmer seg bort.

Så en litt annen vri på spørsmålet om det finnes noe vi kan kalle en åndelig dimensjon.  I en flerdimensjonal denne vår verden. Den populærvitenskapelige forfatteren Georg Brochmann lanserte åndelighet som vår femte dimensjon, i sin bok Mennesket og evigheten. Med romdimensjonene som analogi kunne vi si at den åndelige dimensjonen står "loddrett" på tidsdimensjonen. Uten befatning med en åndelighet, befinner vi oss kun i rom og tid? Fanget i kun en åndelig dimensjon står tiden stille? Jeg er gjerne lite "åndelig", men kan, som fremgår, filosofere over mye rart uten å lete etter utilgjengelige svar, Min religiøse mor kunne angi himmelretningene og veien rett hjem, når jeg var fortapt i mørkeskodda. Men rett hjem gikk også kyrne når de ble jaget. I så måte var også bjellekua Gulldokka mer "åndelig" enn meg.

Vi opplever vår indre og ytre verden med vår egen bevissthet, og vi må til syvende og sist så godt vi kan selv finne vårt fundament i tilværelsen. Vi bør diskutere, utveksle meninger og vise respekt, men avstå fra å angrip hverandre. We are all ignorant.