Misvisende ordbruk

I Vårt Land 18. mai er det et intervju om et livsviktig tema med leder av Natur og ungdom Gaute Eiterjord. Nemlig om jordens kritiske fremtid i lys av det vi vet om klimaendringer og utrydding av arter. Men underveis bruker Eiterjord - assistert av VL's journalist? - tidvis et unødig negativt ord om sitt engasjement, nemlig moralist.

I dag brukes dette begrepet svært ofte til å stemple folk som håpløse,  og dermed blåse dem av banen. Etikkfaglig vil jeg definere moralisme som "en stiv regeletikk som taler forbi menneskets reelle situasjon". Men det er det motsatte Eiterjord forfekter. Miljøkrisen er i høy grad en del av vår reelle situasjon. Og risikoen for at den nedtones er større enn risikoen for at den fremheves for mye.

Innimellom bruker Eiterjord det rette ordet, nemlig moral: "Det er deilig at det er blitt lov å snakke om moral igjen". Moral vil ofte inneholde ubehagelige krav, og i klimasaken gjelder det til overmål både for individer og samfunn. Men at noe er krevende, er ikke det samme som at det er moralistisk.

Arild Vøllestad, pensjonert prest, skribent.