Noen tanker omkring Bent H Lindbergs innlegg om Listhaug 2. mai

Lindbergs harme over Listhaug kan vel være forståelig, men  det er ikke det som trigger meg mest ved  Lindbergs innlegg. Snarere er det den bastante fordømmelsen over hennes uttalelser sett i fra et kristent synspunkt.

Det er vel ikke så at KRF bare kan samarbeide med  parti som fører en "kristelig" politikk på alle måter? Da måtte de vel ikke kunne samarbeide med noe parti eller noen andre politikere enn sine egne? Det skulle heller ikke være vanskelig å påvise at KRF heller ikke er" syndfrie" i sin politikk hvis vi skal være ærlige. Strengt tatt er vel abortloven ikke særlig kristelig vil jeg tro. KrF er med  å administrere  en lov som godkjenner fosterdrap.

Det er vel heller ikke noe spesifikt kristen politikk å  ville ta så mange migranter inn i landet fordi KrF tolker at Jesus  vil at vi skal gjøre det, og med mange av ikke-kristne skattebetaleres  penger vel å merke, selv om  det gjør levekår for andre mennesker og utsatte grupper dårligere og har andre  åpenbare  negative konsekvenser for landet.

En annen sak er hva KrF-ere  vil gjøre med sine egne penger. Å ikke ville snakke om  negative konsekvenser av sine "nestekjærlige" handlinger er grunnleggende ukristelig og tjener ikke KRF til ære.

Derfor  er det ingen grunn til  å sette seg på sin høye moralske hest for KRF-ere, heller ikke  i denne saken, men roe seg litt ned før de kaster seg over Listhaug. Det er noe som heter måtehold, og det er nok en kristen verdi i seg selv.

Jeg kjenner ikke konteksten til hennes uttalelser. Men  oppfatter henne som ærlig når hun sier hun ikke kan tilgi  det IS- kvinnene har gjort fordi hennes nestekjærlighet ikke strekker seg så langt at hun kan gjøre det. Det ligger vel heller  ikke til henne eller andre politikere å tilgi IS-kvinnenes ugjerninger mot uskyldige ofre. Dessverre har vi sett eksempel på KrF-politikere som på talerstolen kappes i sin godhetsposering over IS-kvinnene og deres barn. Ikke særlig imponerende det heller,  i alle fall ikke sett fra ofrenes side.

Hadde Listhaug vært litt smart ,hadde hun replisert spørsmålet til intervjueren fra NRK og latt det være med det. Eller svart at det er ingen andre enn ofrene og Gud som kan tilgi de ugjerninger de måtte ha gjort.

Listhaug som en eventuelt kristen person har ikke noe med å tilgi eller ikke tilgi deres gjerninger. Det hun derimot har noe med som politiker er å argumentere rasjonelt hvorfor hun har tatt det standpunkt at hun ikke vil ha dem tilbake til landet. Når hun da svarer at hennes nestekjærlighet ikke strekker seg så langt at hun vil ha dem tilbake, er det likeså kristelig som noe annet. Gud pålegger ingen å tilgi, og slettes ikke verdslige myndigheter.

Tilgivelse er ikke noe du har krav på. Under Loven måtte jøden tilgi sine overtredere før han  selv kunne få tilgivelse av Gud. Under Nåden sier Paulus at vi bør tilgi  andre fordi Jesus har allerede  tilgitt oss våre overtredelser.

Dette sier han ikke som et bud, men for at det er best for oss om vi kan tilgi. Men selv om vi ikke klarer det, er vi den troende allerede tilgitt. Dette på det personlige plan, mennesker i mellom.

Men at hun  fører en "antikristelig politikk" eller har "antikristelige holdninger" utfra sin ærlighet om IS kvinnenes gjerninger og at hun ikke kan tilgi dem, er i beste fall misforstått kristendom .

Det overordnende for en regjeringspolitiker, kristen eller ei, må være å ta avgjørelser som er best for landet. I dette spørsmålet er det innbyggernes sikkerhet som må settes først. Ikke hvor "god" eller "kristelig" avgjørelsen er. Den viktigste oppgaven er sikkerhet for innbyggerne. God moral og  høy sikkerhet er trolig  dessuten sterkt knytt til hverandre.

Hvordan enkelte fra den ateistiske  og kristne venstresiden vil utnytte hennes uttalelser for å ramme henne som ukjærlig og ukristelig, får vi jo bare se videre. Det "spillet" går nok sin gang som før. I møte med islamsk intoleranse får deres hypermoral gjerne en ekstra boost. Korset kan hun  likevel trygt beholde. I himmelen finnes det bare tidligere  syndere og ingen rettferdige.