Verdidebatt

Baptistisk og luthersk dåpsteologi i en ny tid

Nettopp fordi dåpen er så viktig, må baptister og lutheranere få samtalen igang igjen om dåpen og dens plass i kirkens liv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Baptistpastor Staalesen har rett i at det er forskjeller mellom et baptistisk og et luthersk dåpssyn, men jeg er ikke sikker på om de har så lite til felles som han vil ha det til. For en større klarhet trengs nye felles studier om dåpen og videre samtaler mellom baptister og lutheranere. Sist gang baptister og lutheranere var i samtaler om dåpsteologien var på 1980-tallet, og det resulterte i rapporten Én Herre – Én tro – Én kirke – En lengsel mot én dåp (1989).  Samtalene bidro til større forståelse for hverandres anliggender i dåpsteologien, man fikk ryddet opp i misforståelser og samtidig tydeliggjort de punktene der uenigheten var størst. Man kom ikke til en gjensidig anerkjennelse av hverandres dåpsteologi og dåpspraksis. Læresamtalene endte likevel opp i en klar anbefaling om at videre dialog mellom kirkene burde fortsette. Samtalen stoppet opp. Fremdeles er dåpen et smertepunkt i forholdet mellom norske baptister og lutheranere.

Atskillig lengre kom man mellom Svenska Baptistsamfundet og Svenska kyrkan. I over ti år (1998-2011) samtalte de to kirkene sammen om bla. dåpsteologi, og resultatet ble et økumenisk gjennombrudd. Samtalerapporten endte opp med en gjensidig anerkjennelse av hverandres dåpsteologi!  Felles uttaler baptister og lutheranere at dåpen er «en gave fra Gud til forening med Kristus; en sakramental handling, forrettet i rent vann og i den treenige Guds navn».  Denne felles forståelse av dåpen har ikke ført til at baptister og lutheranere har oppgitt sin dåpsteologi; baptister har fortsatt et baptistisk dåpssyn og den Svenska kyrkan et luthersk.

Baptistisk dåpsteologi er ikke entydig. Allerede på 1950-tallet tok svenske og danske baptistteologer til orde for at dåpen er noe mer enn bare et symbol og en bekjennelseshandling. Begreper som nådemiddel og sakrament har vært brukt av skandinaviske baptister for å beskrive dåpens mening og betydning.  «I dåpen er det først og fremst Gud som handler», skrev den danske baptisten Knud Wümpelmann, som senere var generalsekretær i både European Baptist Federation og i Baptist World Alliance, i 1966. Det er ikke noe problem for lutheranere å være enig med han i det.

På samme tid har luthersk teologi mye å lære av baptistene. Selvsagt henger tro og dåp på det nøyeste sammen, og tidvis har folkekirkelig dåpspraksis i for stor grad oppløst denne nødvendige sammenhengen. Til denne dåpen knytter seg også en bekjennelse; bekjennelsen til Kristus som Guds Sønn og frelser. Luthersk dåpsteologi i en folkekirkelig kontekst har godt av å bli påminnet fra baptistisk side om at en dåp uten tro fører ikke til frelse og forløsning.

Jeg mener det snart er på tide at Det norske baptistsamfunn og Den norske kirke tar på alvor den oppfordringen om videre samtaler om dåpen som den baptistisk-lutherske samtalegruppen kom med for 30 år siden. Vi er nødt til å snakke med hverandre, og ikke bare om hverandres dåpssyn! Jeg er av den oppfatning at våre to dåpssyn ikke er konfliktfulle motsetninger, men to likeverdige syn som på hvert sitt vis beriker.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt