Verdidebatt

Eksklusjonsparagraf er en dårlig idé

Jeg har ved et par anledninger truffet på personer som, enten på egne eller andres vegne, har prøvd å skryte på seg at de er blitt ekskludert fra KrF. Da har det vært veldig greit å kunne avsløre bløffen deres: Man kan rett og slett ikke bli ekskludert fra KrF. Slik har det vært, og slik bør det fortsette å være.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I nyere tid er det først og fremst innen Fremskrittspartiet man har hørt om ekskluderinger/suspenderinger av medlemmer. Bare hittil i år har det vært to slike saker i dette partiet. Begge har vist hvor tilfeldig slike bestemmelser fungerer og hvor rettsløs den er som blir gjenstand for slike prosesser.
            Landsmøtet i KrF skal behandle et forslag fra landsstyret om at partiet skal innføre slike bestemmelser i lovverket sitt. Som grunnlag for at man skal starte slike prosesser nevnes «hatefulle ytringer og trusler» eller at man er dømt for seksuelle overgrep og annen alvorlig kriminalitet.

Når medlemskap i andre partier også nevnes som kriterium for ekskludering, blir det nesten litt komisk – i hvert fall useriøst.

Kriteriet «arbeidet for andre partier» er mer uklart.
Hva betyr det?
Vil det være grunnlag for å starte en ekskluderingsprosess dersom et KrF-medlem jobber i kantinen eller på sentralbordet i et annet parti?
Eller tar på seg oppdrag i forbindelse med egen næringsvirksomhet?
            Slike kriterier vil måtte være generelle og derfor gjenstand for tolkning. Og i det ligger det alltid en glideskala, og dermed en større fare for misbruk. Ikke minst har mange av de eksklusjonssakene man har sett i Frp vist dette.
Eksklusjonsparagrafer kan fort bli et hensiktsmessig redskap i hendene på folk som vil bli kvitte plagsomme kritikere. Derfor bør ikke landsmøtet gi dem et slikt redskap.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt