Verdidebatt

Fra barnetro til overtro ?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den religionskritiske organisasjonen Ateistene markerte på lørdag ateistdagen. I tillegg til å jobbe for religionskritikk og kritisk tenkning står organisasjonen også på for ateisters rettigheter som dessverre ikke er så godt ivaretatt mange steder i verden.

Vi som er kristne bør være takknemlige for religionskritikk. Historisk har kritikken fra bla Marx, Freud og Nietzsche virket stimulerende for utviklingen av kristen teologi. At noen tar på seg jobben med å gå oss etter i sømmene i vår daglige virksomhet er også bra, innen de fleste trossamfunn fins det garantert mindre heldige, for ikke å si undertrykkende praksiser som trenger å trekkes frem i lyset. Ateistene har derfor en viktig jobb å gjøre.

Mindre positiv stiller jeg meg til det reduksjonistiske utgangspunktet organisasjonen argumenterer ut i fra, et utgangspunktet  de deler med den nyateistiske bevegelsen i USA som anført av kjente vitenskapsmenn, Dawkings, Harris m.fl, forsøker å forsvare vitenskapelig fornuft mot religiøs overtro. Over dammen er diskusjonene  harde og frontene steile, ikke minst fordi ulike kreasjonisme teorier står sterkt blant mange kristne der som akseptable alternativer til Darwins evolusjonsteori.

Her i Norge har det så langt vært fredelige forhold, de færreste kristne protesterer mot seksualundervisning i skolen eller krever at barna deres ikke skal undervises i evolusjonsteori. I tråd med opplysningsfilosofene, Kant, Newton med flere, tenker vel de fleste av oss at tro og vitenskap stort sett kan leve i symbiose. En verden opplyst av vitenskap kan fortsatt ha plass for mysteriet. Slik har vi tenkt, vi som fortsatt tror på Gud og ikke føler at vitenskapen egentlig truer det prosjektet. Det er derfor trist å lese at leder i Ateistene Dagfin Eckhoff anser menneskers religiøse tro som en trussel mot den vitenskapelige fornuften og vil kjempe for barns rett til å vokse opp uten det han kaller overtro.

Eckhoffs utgangspunkt ser ut til å være at det fins et absolutt skille mellom fornuft og ufornuft, sant og usant, og at vi kan innta et nøytralt ståsted hvor vi kan skille de to krystallklart fra hverandre. Barna må få lære naturvitenskap, logikk og matematikk inntil de er blitt gamle nok til selv å velge hva de vil tro på. Etter å ha nådd en viss alder kan de så introduseres for de ulike religionene for å velge om de vil tro på en av de. Dessverre vil et slikt valg, uansett hvor optimalt det måtte være organisert, aldri kunne bli virkelig fritt, begrensninger i den menneskelige eksistensen sørger for det.

Fra vårt første åndedrag og til vi dør er vi del av en felles verden hvor kunnskap, verdier, fornuft og ufornuft i en salig blanding overleveres og bearbeides i oss. Selvsagt har disse barna, lenge før de ble introdusert for religionene fått noe å tro på. Ikke minst har de lært å tro på vitenskap og kunnskap tilegnet gjennom vitenskapelig metode. Mennesker som over tid har fått høre at dette er det eneste tillatte perspektiv på verden vil ikke uten videre kunne velge det bort og fritt erstatte det med noe annet. Nå kan det hende Ateistene ville blitt svært glade for det, men jeg tror ikke vitenskapen  er tjent med å absolutteres på denne måten. Forhåpentligvis er det heller ikke Ateistenes intensjon.

Det vitenskapelige blikket er et av mange mulige perspektiver vi mennesker kan se verden gjennom. Kunst, religion så vel som den enkeltes hverdagserfaringer kan gi andre vinklinger på den samme verden. Å anerkjenne at denne pluralismen fins er trolig en langt bedre vaksine mot overtro, irrasjonalitet og fremtidig intoleranse enn å prøve å sikre barna mot potensielt skadelig påvirkning fra foreldrenes religion.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt