Dåpsteologi fremfor dåpspolemikk

Terje Hegertuns økumeniske håndsrekning i Vårt Land 25. mars er en invitasjon til fornyet dialog om dåpens teologi, noe jeg virkelig håper norske pinsevenner kan stille seg bak. Ikke fordi vi skal få motparten til å endre dåpsteologi, men fordi vi primært har så mye å lære av hverandre!

Økumenisk problem

Selv er jeg ­lutheraner og har brukt de ­siste fem å­rene til å studere dåpen som ­økumenisk problem mellom ­lutheranere og ­baptister i Danmark og ­Norge. ­Hegertun har vært en god samtalepartner og biveileder, og gitt sine perspektiver fra et pentakostalt ­perspektiv. Dette ­forskningsarbeidet har gjort at jeg nå har enda større forståelse for de sentrale ­anliggender i baptistisk dåpsteologi. Min ­erfaring er at det er lettere å forstå «den ­andres teologiske anliggender» når en ­senker den polemikken noe og anstrenger seg for å lytte til den andres anliggende. For meg er det nå viktig å under­streke alt jeg som lutheraner kan lære og ­utfordres av i møte med det baptistiske dåps­synet, mer enn bare å ­polemisere imot det for å fremholde min egen ­rettroenhet.

Jeg savner at norske pinsevenner tar initiativ til en samtale med oss l­utheranere om dåpen. En slik samtale trenger ikke å ha som ­målsetting at norske pinsevenner og lutheranere skal utviske alle teologiske ­forskjeller, men at vi sammen kan arbeide med dåpens teologi ut fra våre konfesjonelle ­perspektiver, og at dette arbeidet kan lede frem til et grundig studie­dokument på norsk om dåpens teologi og dåpen som økumenisk ­utfordring mellom norske pinsevenner og ­lutheranere. Jeg opplever at nettopp Hegertun inviterer til en slik samtale og håper virkelig at andre ledende pentakostale teologer kan støtte ham i dette!

Tre viktige grunner

Hvorfor er et felles studium av dåpens teologi nødvendig? Jeg vil fremholde tre viktige grunner.

For det første et dåpen et reelt ­økumenisk problem mellom pinse­venner og lutheranere. Vi ­anerkjenner ikke hverandre dåpsteologi, og pinsevenner anerkjenner ikke den ­lutherske dåpspraksis. En slik manglende ­anerkjennelse er smertefull, og som kristne bør vi alltid arbeide aktivt med å bryte ned kirkesplittende faktorer mellom oss.

For det andre mener jeg at lutherske kirker har noe å lære av pinsevenners dåpsteologi. Fokuset på den sammenhengen mellom bekjennende tro, dåp og disippelskap kan gi interessante innspill til den pågående samtalen om dåpens plass i en luthersk folkekirkevirkelighet. Så tror jeg også at norske pinsevenner kanskje kan ha noe å lære av luthersk dåpsteologi og dens vekt på dåpen som en gudshandling og hvilke konsekvenser dette får for dåpspraksis.

Studere sammen

For det tredje ­mener jeg at det er kommet nye ­­studier av dåpsteologien som det vil være svært nyttig for norske ­lutheranere og pinsevenner å studere sammen. Helt siden utgivelsen av ­studiedokumentet Dåp, nattverd og embete i 1982 har det vært gjennomført en rekke ­betydningsfulle studier av dåpen i flere økumeniske sammenhenger. Det siste er studie­dokumentet One Baptism fra Faith and Order fra 2010. Disse studiedokumentene vil være en god ressurs for en ny økumenisk samtale fordi de verken er lutherske eller pentakostale, og de er heller ikke skrevet i en polemisk tone. De bringer opp viktige perspektiver på dåpen som vil ha interesse og være utfordrende både for pinsevenner og lutheranere.

Jeg opplever at Hegertun ­inviterer norske pinsevenner til å delta i en samtale med blant annet oss ­lutheranere om dåpens viktige betydning i ­kristenlivet. Jeg tror at en slik invitasjon fra norske pinsevenner vil bli tatt vel imot fra luthersk hold. Jeg håper den kommer, fordi vi lutheranere har mye å lære av norske pinsevenner, og kanskje vi kan lære noe sammen hvis vi setter oss sammen og studerer ­temaet i en upolemisk tone?

Jeg håper invitasjonen kommer!

Kenneth Fløistad Ellefsen

Stipendiat ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole