Verdidebatt

Nettverk eller fraksjon?

Nettverket «Drivkraft» hadde sin første samling i midten av februar. Jeg var ikke til stede, men de som var det, har beskrevet den som en positiv opplevelse

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Samlingen er blitt kritisert både fordi den i det hele tatt ble holdt, og på grunn av noen av de som sto i front under samlingen. Ordet «fraksjonsvirksomhet» er blitt hentet fram. Det er ett av de virkelig «stygge» ordene i politisk organisasjonssammenheng. Bruker man det ordet, er det fordi man vil oppnå en bestemt effekt: Stigmatisering, spredning av mistillit både når det gjelder motiver og demokratisk sinnelag.

Nettverk
Nå er det ikke noe nytt at grupper innen en bevegelse, eksempelvis politiske partier, danner nettverk i forbindelse med saker der det er stort engasjement. Foran begge folkeavstemningene om norsk medlemskap i EEC/EF/EU (bokstavkodene har endret seg!) hadde Arbeiderpartiet denne typen nettverk i sin organisasjon. Foran folkeavstemningen i 1972 het nettverket Arbeiderbevegelsens informasjonskomité (AIK), foran avstemmingen i 1994 het det Sosialdemokrater mot EU (SME). Begge var på «den seirende siden» i de aktuelle tilfellene, men mens AIK brøt ut og ble en del av SV, forble SME i partiet.
Begge må kunne betegnes som «fraksjonsvirksomhet»; de motarbeidet aktivt det som var partiets politikk.
          Det samme kan ikke sies om «Drivkraft». Bak dette nettverket står både personer som er utmeldt av KrF og personer som fortsatt er medlemmer. Nettverket har ikke noe eget program, de representerer ikke noen «trussel» mot partiledelsen. Det er nærliggende å betegne det som en råk i isen; et åndehull der man kan dukke opp fra tid til annen og få litt andre impulser. Det er et nettverk som er ideologisk, mer enn politisk. Sånn sett er ikke nettverket «Drivkraft» i dag prinsipielt annerledes enn hvordan tenketanken «Skaperkraft» har fungert i perioder.

«Like gode venner»?
Noen mener tydeligvis at etter en prosess som har delt partiet i to omtrent like store deler, og kløyvd det fra topp til bunn, skal man nå bare gå videre og være «like gode venner».
Det er en tankegang som preges like mye av naivitet som frekkhet. Ikke minst det siste, fordi et viktig premiss for det som ble landsmøtevedtaket var en illusorisk påstand om at det forelå en «historisk sjanse» til å endre abortloven.
De som trodde på det argumentet bør i dag sitte med den samme følelsen som den får som blir lovet en biff og får servert en hamburger.

Små seire
Den nye familieministeren har lagt en sak som var under arbeid om søndagsåpne butikker i skuffen, og får fortjent ros for det. Man han, og alle andre, vet at det samme kunne han gjort i et regjeringssamarbeid den andre veien.
Når man på den ene siden over-selger små seire og samtidig feier både kameler og elefanter under teppet, bør man ha respekt for at det kan være noen som har behov for å vite at det finnes noen fellesskap der man fortsatt kan være kristendemokrater og tenke helhetlig og ideologisk; ikke bare kortsiktig strategisk.

Publisert i papirutgaven 14. mars 2019

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt