«Å ta en Ropstad»

I prosessen fram mot KrFs veivalg, og hvor man nå er ved veis ende, hamret Kjell Ingolf Ropstad løs med en påstand om at ved å gå inn i Solberg-regjeringen ville man få «en historisk mulighet» til å endre abortloven. Rent konkret gjaldt det paragraf 2c i abortloven, som gir mulighet til å fjerne et foster som man enten vet, tror eller frykter kan lide av en alvorlig sykdom.

Dette utspillet hadde han for så vidt klarert med statsminister/Høyre-leder Erna Solberg, selv om hun visste like godt som Ropstad selv at en slik endring ville det ikke være flertall for verken i Høyre, i de andre regjeringspartiene eller i Stortinget.

Det visste Ropstad også, men han satset på at bare han gjentok sitt mantra ofte nok, ville tilstrekkelig mange kjøpe det og svelge det.
            Det fikk han rett i.
            Det gamle visdomsordet om at en usannhet er en usannhet, uansett hvor ofte den gjentas, ble parkert for anledningen.
            Det som kom ut av forhandlingene på Gran på Hadeland bekreftet da også dette. Der ble man enige om at adgangen til såkalt «tvillingabort» skal avskaffes. Det må skje gjennom en lovendring, og det er fremdeles et åpent spørsmål om et slikt forslag får flertall i Stortinget. Ingen av de tre nåværende regjeringspartiene har noen tradisjon for å binde sine representanter i det som kan oppfattes som samvittighetsspørsmål. Og selv om det skulle bli vedtatt, vil det i praksis bety omtrent ingenting dersom målet er å redusere antall aborter her i landet. Det foretas mindre enn ti slike inngrep i året.
            Noen har stilt seg spørsmålet om Kjell Ingolf Ropstad ble «lurt» av Erna Solberg da han kom med dette utspillet.
Å stille et slikt spørsmål er en grov undervurdering av mannens intelligens. Kjell Ingolf Ropstad har vært heltidspolitiker hele sitt voksne liv. Han vet godt hva som det er realistisk å gjennomføre, og hva som ikke er det.
Han har visst hele tiden at abortutspillet hans var basert på en bløff.
Men han «tok en Ropstad», og lyktes med det.