Verdidebatt

Factum est – i Krf sin politiske verden

Politikere som folk flest, strides om fakta. Dessverre. – Om noe er skjedd: «factum est», eller om noe ikke har skjedd, kan til og med bli selve det politiske stridsspørsmålet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I politikkens verden ser det venstre øye ofte helt andre virkeligheter enn hva det høyre øye ser. I tillegg kan både det venstre og høyre øyet ha problemer med å se hvor bjelken befinner seg.

Vårt land skriver betimelig i sin leder av 15ds. blant annet at… «Noe av det aller viktigste vi gjør er å møte slike ­uttalelser (merknad: uttalelser om innvandring) med fakta, slik at det ikke dannes usanne myter.» Utsagnet støtter seg til fakta - offisiell statistikk.

På tross av Vårt Land, og andre seriøse mediers fakta-søkende journalistikk, overlesses folk likevel i dag av ureflekterte, upassende, og lite faktabaserte utsagn og innlegg –om alt og ingenting.  Floraen av useriøse innlegg vokser så ukontrollert at mange kommentarfelt har måttet stenge. Egne nettsteder med fakta-sjekk som sitt hovedformål synes dessverre ikke å ha gjort problemet nevneverdig mindre.

Hva er fakta om Krf?
I disse dager står Krf i fokus. La det derfor være tillat med et lite eksempel om faktaenes plass, hentet fra Krf sin egne politiske verden. Eksempelet prøver å få fram hvor vanskelig det kan være for den vanlige velger å skille mellom politikerens fakta-fremstilling, og hans (subjektive) forståelse av de fakta han presenterer

Ingen bestrider «det faktum» at KrF for tiden «kun» har en oppslutning på 3-4 prosent i befolkningen. Hvilke politiske slutninger bør partiledere og andre sentrale politikere kunne trekke av et slikt faktum?

Skal de for eksempel kunne si at (kun) 4 prosent egentlig gir et helt galt bilde av hva oppslutningen er – eller i realiteten er? KrF har, på tross av lav oppslutning i folket, og ifølge meningsmålinger, en betydelig politisk innflytelse som egentlig sier langt mer om oppslutning, enn en tilfeldig meningsmålinger.

Og, bør man i kjølvannet av en slik diskutabel slutning kunne hevde at det verdigrunnlaget Krf bygger sin politikk på, egentlig har støtte i en betydelig større del av folket – enn fire prosent?

En partiledelses formidling og (for)tolkning av et statistisk faktagrunnlag om oppslutning er det viktig for velgerne at fremstår som troverdig. På den ene side kan en partiledelse vanskelig, kun holde seg til de nakne prosenters fakta, at partiet faktisk har en politikk som bare deles av 3-4 prosent av befolkningen. For ikke å miste fotfeste i den politiske virkelighet må partilederen i tillegg ha troen. Troen på at den politiske virkelighet kan forandres, og at folk egentlig vil kunne gi sin støtte til partiet, bare deres verdi-budskapet når bedre fram.

Skal en slik politisk tro kunne omsettes til et factum est, bør imidlertid politiske ledere kanskje vise en noe større imøtekommenhet overfor velgerens ønske om å forstå bedre enn de synes å gjøre, hva partiet egentlig er, hva det egentlig står for, og hvilket fakta- eller kunnskapsgrunnlag deres politiske program og utspill egentlig baseres på?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt