Wunderbaum-underet

Fremskrittspartiet har fått pes fordi de ble sure over at KrF allierte seg med opposisjonen om å reversere loven om taxfreehandel, slik at de to ekstra vinflaskene, som Frp fikk igjennom i 2014, ble fjernet. Vedtaket vekket begeistring blant de som av prinsipp er opptatt av en restriktiv alkoholpolitikk, men også hos andre, men da med vikarierende motiver.

Men det var ikke bare de to vinflaskene, som gjorde at frp’erne tiltet. KrF’s karakteristikker av og holdninger til Frp oppleves forståelig nok urettferdig og provoserende.

Temperaturmål har vært et hot tema i det senere. Det handler om et kaldere eller et varmere samfunn. Regjeringens, og spesielt Frp’s poltikk, gir i flg. KrF et kaldere samfunn. Og så er det noe med menneskesynet.

KrF’s partileder mener at dette er så graverende at Erna Solbergs regjering må kastes. Man bør heller gå i regjering med Ap og Sp – og med SV som støtteparti. Norgeshistorien må skrives om for å skape et (enda!) varmere samfunn. Vi andre må jo da forstå det slik at det i utgangspunktet er uutholdelig kaldt. Slikt skaper ikke akkurat et varmere klima – for å si det slik. Men dermed har man jo for så vidt også løst klimasaken. Eller hvordan det nå enn er?

Hump i veien

Og så var det vinflaskene. Dagen da Ropstad satt i møte med regjeringspartiene, for å sluttføre budsjettforhandlingene, inngikk altså KrF en avtale med opposisjonen. De to ekstra vinflaskene skal fjernes fra taxfreekvoten. Arbeiderpartiet justerte sitt forslag, slik at KrF kunne stemme for. Dette var utvilsomst viktig nettopp den dagen budsjettforhandlingene skulle sluttføres.

Mye kan sikkert sies om Jonas Gahr Støre. Men noen dumming er han ikke. Mens Frp ble provosert, ble det nye stortingsvedtaket, og kanskje spesielt timingen det hadde fått, feiret med jubel blant opposisjonspartiene – og på den røde siden i KrF. Alkoholpolitikk er nå en ting, men ingenting slår en real hump i veien for drømmen om en borgerlig flertallsregjering.

Bruktbil

Politikere kan lett forveksles med bruktbilselgere. De lakkerer skjermen og peker på den med euforisk begeistring og sier: «Se så fin den er!» – mens de holder kjeft om rusten som er skjult under den fine fernissen. Og så henger de gjerne opp en Wunderbaum eller to for å gi et fresht inntrykk av interiøret.

Symbolsaker heter dette. Og de er åpenbart viktige. De betyr langt mer enn det som egentlig betyr noe. For de av oss, som symbolsakene ikke appellerer til, virker de fullstendig meningsløse – eller litt sånn rånete.

Men på den annen side kan politikerne også oppføre seg på en saklig og anstendig måte. De kan når de vil.

Noe er faktisk viktig, slik som f.eks. fjerning av momsgrensen på 350 kr. på netthandleimport. Handelsnæringen er truet, og tusenvis av arbeidsplasser kan stå i fare. Da er det greit å kunne gi en fair sjanse til vår egen handelsnæring. For oss forbrukere gjør det ingenting om prisen på ‘wall stickers’ eller caps, som likevel brukes bak-fram, går litt opp. Og også andre gjennomslag skal KrF ha ros for.

Godlukt

Men så er det også noen ‘wunderbaum’-gjennomslag. Et av dem er økning av barnetrygden.

På partiets hjemmeside kan vi lese om «en historisk satsning på familiene» og at «vi gleder oss sammen med familiene som nå for første gang siden 1996 får økt barnetrygd. Den økes nå med 1000 kroner i året per barn. Dette vil styrke familiens valgfrihet og reduserer barnefattigdom.»

Vil dette vedtaket, som koster 1 mrd. kroner, faktisk styrke familienes valgfrihet og redusere barnefattigdommen!? Da må det i så fall stå elendig til med barnefamiliene. Men det gjør det jo ikke. I hvert fall ikke elendig. 1000 kr. per år, tilsvarer 83 kr. per mnd. Hva får man egentlig for åttitre kroner – bortsett fra ei vinflaske? Så, igjen, på hvilken måte vil dette kunne styrke familienes valgfrihet og redusere barnefattigdommen – nå som også «billiggrensa» på netthandel fjernes?

Det er ikke usannsynlig at mange barnefamilier faktisk heller kunne tenke seg nettopp ei flaske vin – gjerne sendt fra KrF’s sekretariat, som en synlig og hyggelig oppmuntring én gang i måneden. Men også da ville valgfriheten være lite å skryte av – ettersom utvalget er begrenset på dette prisnivået.

En skal ikke kimse av Wunderbaum. Bare spør rånerne på Ørsta. Kan hende at hengepynten ikke bare dufter godt, men også på mystisk vis kan bidra til et varmere samfunn? Da har vi et skikkelig Wunderbaum-under. For en dyktig bruktbilselger, eller for poltikere er det umulige mulig. Å gjøre vann om til vin er en velkjent øvelse i bransjen.