At det kan skapes så mye indignasjon over at Hareide, Ropstad og Bollestad har drevet en politisk maktkamp som til forveksling er lik den maktkamp alle andre partiledere jevnlig bedriver, er både overraskende og urovekkende. Urovekkende i den forstand at indignasjonen kan etterlate et inntrykk av at en normal politisk maktkamp om politiske posisjoner og innflytelse, mellom tre KrF lederne, Ap og Høyre, skal ha foregått i dølgsmål og med urent trav. Den ene dagen mistenkeliggjøres tidspunktet for en boklansering. Den andre dagen mistenkeliggjøres innhold og intensjonen bak et møte.
For at mistenkelighetens slør ikke helt skal tildekke hva saken eller spørsmålet egentlig gjelder, gjentas det her: På hvilket grunnlag skal KrF slutte seg til høyresiden i norsk politikk? Spørsmålet gjelder altså verdier og politikk, og ikke om deres lederne har falt for Machiavellis grep eller ikke.