Verdidebatt

Som å komme hjem

Er Bibelen relevant lesning i dag, og hva slags forhold har jeg selv til boken? Det må jeg si noen ord om.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg hadde en oppvekst som blir stadig vanligere i dette landet. Det var lite kirke, og enda mindre kristendom. Dette hadde ulemper og fordeler. En ulempe er at jeg fikk lite kunnskap om og erfaring med kristendom. En fordel var at jeg ikke fikk noen traumer med tro eller de troende. Så da jeg i voksen alder ville bøte på min manglende kristendomskunnskap, kunne jeg møte kristne med et nokså åpent sinn.

LES OGSÅ: Forenkler Guds ord

Fra perm til perm. 

Bibelen ble jeg ikke egentlig kjent med før jeg var godt oppi trettiåra. Jeg skulle skrive bok om kristenliv i Norge, og som research leste jeg Det nye testamentet fra perm til perm. Det var litt av en åpenbaring!

Å lese Bibelen var som å komme hjem. Ikke som å komme hjem til leiligheten etter en ferie, men som å komme til et sted du aldri har bodd, men bare hørt foreldrene og besteforeldrene dine ­mimre om. Herfra stammer talemåtene du ­hører foreldrene dine bruke. Her er lynnet ­deres formet.

Som å komme til en slik heimstavn var det å lese Bibelen. Det var å dykke inn i en av urkildene til min egen kultur, mitt språk. Ja, min sivilisasjon.

Litt gledesdreper også. 

Jeg mistenker at dette er musikk i mange kristnes ører. Så som profesjonell gudløs jækel føler jeg at må være litt gledesdreper også.

For når jeg ser på denne plassen som Bibelen er, så skjønner jeg jo at forfedrene mine flyttet herfra. Joda, det er mye pent å se på der, mye hyggelige folk å snakke med. Men det er også nabokjerringer som legger seg opp i alt, og det mangler ikke bøller. Alt i alt ble det kanskje litt smalt og trangt her.

Dessuten har ikke forfedrene mine har bare bodd på denne ene plassen. Om vi skal feste det bibelske dramaet til ett sted, så har de ikke bare bodd i Jerusalem. De har også bodd i Aten, Roma og her i ­Norden. For jeg hadde samme følelse av å komme hjem da jeg leste Odysseen og Voluspå, som jeg hadde da jeg leste Bibelen.

LES OGSÅ: Dei kristne bøkene

Nøkkel til vår sivilisasjon. 

Er ­Bibelen relevant i dag? Mitt svar er et ­ubetinget ja. Bibelkunnskap er allmennkunnskap. Å kjenne Bibelen er å ha en nøkkel til vår sivilisasjon. Derfor bør flere lese ­Bibelen. Slik flere også bør lese ­Odysseen og ­Voluspå.

Jeg ser forresten en fare med å snakke om Bibelen på denne måten. Å omtale Bibelen slik jeg gjør, som en urkilde og sivilisasjonsnøkkel, gjør at boken føles litt museal. Men Bibelen er ikke bare en bok som hører hjemme i et monter.

Kristentroen er i høyeste grad levende i Norge og verden. Bibelen fortsetter å forme verden og medmenneskene som bor i den, og Bibelen er derfor en hjelp for meg – som aldri har vært kristen i mer enn kulturell forstand – til å forstå en vesentlig del av mine medmennesker.

Ikke fullt så enkelt. 

Ja, Bibelen er ­kanskje ekstra nyttig for oss som ikke tror. En av grunnene er at kristne ­ynder å utgi Bibelen som bare en fin lærebok i god moral. Vi som har vært mellom ­permene på den vet at det ikke er helt så enkelt. Dessuten blir vi humanister nå og da ­beskyldt for å tjuvlåne fra kristendommen, mens et blikk på Bibelen – der første tre fjerdedelene er jødiske tekster – viser at vi i så fall ikke er de eneste som låner fra andre.

Teksten er basert på et innlegg på et ­arrangement i regi av tankesmien ­Skaperkraft, litteraturhuset i ­Fredrikstad, 1. november.

PS: Dette er forresten min siste spalte i Vårt Land. Av symbolske grunner er det på tide å gi seg før jeg har skrevet her i sju år. Jeg vil gjerne takke for følget, og om noen trenger en pent brukt spaltist er jeg klar.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt