Abortloven – politisk naivitet eller kynisk spill?

Flere kommentatorer er enige om at de forventningene som ble skapt etter at Erna Solberg åpnet for forhandlinger om endring i abortloven, ble utslagsgivende for «blå» seier på landsmøtet. Mange av dem som holdt innlegg på partiets fylkesårsmøter, uttrykte seg i emosjonelle og til dels panegyriske vendinger om en «historisk mulighet».

I duellen mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i «Debatten» på NRK 1. november ble det imidlertid klart at det KrF i beste fall kan vente å få gjennomslag for, er en kosmetisk språklig endring uten praktisk betydning.  Sannsynligvis er ikke en slik endring heller mulig, gitt den sterke motstanden i Venstre, FrP og i Høyres kvinnebevegelse mot å røre abortloven.

Som siste taler på det ekstraordinære landsmøtet klargjorde KrFs tidligere nestleder, stortingsrepresentant og statsråd, Solveig Sollie, for hvorfor en endring er urealistisk: «Det er ikke så enkelt som det påstås her. Husk at Bondevik II-regjeringen måtte legge vekk saken fordi vi ikke klarte å få til noe alternativ til 2c».  Dette bekreftes av Kjell Magne Bondevik i Fædrelandsvennen i dag (nettutgaven):

– Paragraf 2c dreier seg om arvemessige indikasjoner. Den gjelder ikke bare downs, men omfatter også om noen har et barn i magen og som er et helt misdannet foster. Da er alle enige om at det må være anledning til abort.

– Hvis man fjerner 2c, må det derfor inn noe nytt som dekker opp dette. Det viste seg å være både etisk og juridisk veldig komplisert, sier Bondevik, som legger til at det heller ikke var flertall på Stortinget for å gjøre endringer.

– Derfor ble det lagt bort, sier Bondevik. Han mener en rekke talere på landsmøtet var urealistiske i sin omtale av 2c.

– Det ble fremstilt som altfor enkelt, ved bare å fjerne 2c, så skal også sorteringssamfunnet være fjernet. Så enkelt er det ikke.

Dette har tydeligvis også Kjell Ingolf Ropstad etter hvert innsett – eller kanskje han har vært klar over det hele tiden?  I hvert fall heller han nå kaldt vann i blodet på dem som ser for seg den «historiske muligheten». I gårsdagens ekstrautgave av «Debatten» (NRK1) ville han plutselig ikke snakke så mye om endringer i abortloven, i hvert fall ikke som noe ufravikelig krav i regjeringsforhandlingene. Da var det plutselig «helheten» som skulle være avgjørende.

Det er nærliggende å tenke at det her først og fremst har dreid seg om et kynisk spill for å vinne usikre – og litt naive - KrF-medlemmer over på «blå» side.  Det hele kan ende i en veritabel «blåmandag» både for Ropstad og for dem som trodde på hans optimistiske appeller.