Valget som bekrefter seg selv

«Dette kan gå veien», sa noen av de røde delegatene da Knut Arild Hareide hadde holdt talen sin på starten av KrFs ekstraordinære landsmøte. Det er lett å forstå at de tenkte det. Talen var en av partilederens sterkeste på lang tid. Argumentasjonen var fornyet. Nok en gang framsto han som tydelig – men samtidig med samlende retorikk. At han la seg selv i potten overrasket ingen.

Resten av landssmøtet var et pliktløp. Delegatene sa stort sett det de hadde planlagt å si. Og gnistene fra Hareides tale sluknet under et teppe av resignasjon. Stadig færre nevnte de åtte usikre delegatene som noen på rød side hadde håpet å snu.

Les også: Blå side vant skjebnevalget i KrF

Da utfallet ble lest opp av ordstyrer Hans Olav Syvertsen, var Hareide-fløyen blek. Dette var de forberedt på, sa de. Men var de det? Kan man egentlig være godt nok forberedt på et slikt nederlag?

En krevende tid

Noen ristet nemlig svakt på hodet av Ropstads proklamasjon av at «Landsmøtet har gitt en tydelig retning.» Det stemte for så vidt, men resultatet ville blitt uavgjort dersom fylkesårsmøtet i Rogaland hadde gjort som resten - fulgt partiledelsens spilleregler.

Les også: – Nå er det bare tomt

Dersom veivalget bare gir mer av det samme – og i tillegg en tammere partiledelse når Frp leverer nye, splittende utspill – da ser det mørkt ut for partiet. Veldig mørkt.

 En ny æra

På den annen side: I dag har noen fått oppfylt drømmen sin. For dem begynner en ny æra. De ønsker et tydelig borgerlig parti. Noen av dem også et tydelig kristenkonservativt parti. De har fått sin retning bekreftet.

Hvis partiet ender opp som planlagt – i regjering – kommer denne høyresiden til å få enda flere bekreftelser i tiden framover. De vil oppleve en venstreside som selvsagt markerer en mye tydeligere avstand til regjeringspartiene enn om resultatet ble annerledes. Dette vil antakelig styrke de negative følelsene for venstresiden. Det kan bli vanskeligere – ikke lettere – å samarbeide i motsatt retning senere.

Det verste som kan skje framover er en ny regjering uten et veldig tydelig KrF-fotavtrykk. Uten en endret paragraf 2c i abortloven har ingen fått uttelling for innsatsen. For partiets skyld er det derfor grunn til å håpe at Ropstads flokk lykkes. At de faktisk får det gjennomslaget de håper på. At politikken blir varmere, ikke kaldere.

Les også: Varig merket av drama