Verdidebatt

Tåken har lettet, og vi ser konturene av en alternativ rute!

De fleste vil nok hevde at jeg ikke er meningsberettiget i et veivalg for et helt parti. Men jeg er bekymret og kjenner på en dyp uro over utviklingen jeg ser rundt meg. Og den som tier samtykker, sies det.Tåken har lettet, og jeg ser en partileder som peker på en annen vei, ikke bare for sitt eget parti, men i måten vi nordmenn forholder oss til hverandre på.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Er det bare meg
eller ble det litt kaldt her

Neida
jeg tror ingen gikk inn for
å lage det kaldere her liksom
det er vel ingen som er sånn
det gikk bare litt skeis det her
gradestokken viser en haug med folk
som står utenfor i kulda
sånn kan vi ikke ha det
tenker jeg

(Trygve Skaug)


Mye går i feil retning

For meg dreier denne debatten seg om mye mer enn ett partis framtid. Det handler om hvilket samfunn vi vil ha.

I sin landsstyretale siterte Hareide den tidligere nestoren i KrF, Jon Lilletun:

Vi treng medvitne veljarar som seier ifrå om at kampen for feitare lommebøker ikkje er jobb nummer ein. Vi treng mobilisering for nestekjærleik i staden for egoisme. 

Vi treng globalt ansvar i staden for nasjonalt sneversyn..

Selv om det er stor forskjell på høyrepopulister i Europa og Norge, ser vi også slike tendenser her hjemme. Her står viktige verdier i spill. Grunnleggende verdier som tillit og anstendighet, vilje til å dele og til å inkludere utsatte grupper i fellesskapet. Også her ser vi polariserende retorikk. Grupper settes opp mot hverandre og mennesker blir stemplet. Dette er ikke i tråd med det kristne menneskesynet. Dette er holdninger som gir næring til frykten, en frykt som mobiliserer og forsterker motsetningene. På denne måten undergraves tilliten i det norske samfunnet. Det er alvorlig.

De immaterielle verdiene

Ole Paus sier mye klokt, og blant annet skrev han her om dagen:

«Det mangler ikke på tilbud fra høyresiden for KrF, men dette handler ikke om tilbud, dette handler om verdier.

Alle de immaterielle verdiene som ­former og preger våre liv, de ­verdiene som ­kynikerne ­tråkker på og gjør oss blinde for. Om livssyn. Om ­menneskesyn. Om å nå frem til de svakeste og mest hjelpe­løse blant oss. Om å drive politikk for dem som trenger politikk.

Og om ­troverdighet! Ikke minst ­handler det om troverdighet!

Selv om ­troverdighet i dag er blitt et fremmedord omtrent på linje med barmhjertighet, ærefrykt, hen­givenhet og solidaritet»

Verdier som menneskeverd og likeverd, nestekjærlighet og ansvar for fellesskapet har fått dårligere kår i det siste!

Jeg vil ha et samfunn som ikke er seg selv nok. Som ikke setter grupper opp mot hverandre. Dette gjelder også det offentlige ordskiftet, både på sosiale medier, aviser, tv og andre flater. Et fellesskap som bygger broer, ikke murer. Som er inkluderende og ikke ekskluderende. Som bygger på et verdifellesskap som favner alle, ikke bare de sterkeste. Et verdifellesskap som også tar ansvar for skaperverket og det kristne menneskesynet, fra livets spede begynnelse, til det ikke er pust igjen i oss.

Vi er heldige i Norge som har en sivilisert og klok partileder i Knut Arild Hareide som klarer å føre en åpen debatt med begge sider av det politiske landskapet.

Når situasjonen har blitt som den er,

håper jeg KrFere over hele landet kjenner sin besøkelsestid.

Knut Arild Hareide har skissert en alternativ rute.

Jeg oppfordrer partiets tillitsvalgte til å gi ham sjansen til å prøve den ut!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt