Verdidebatt

Et sosialdemokratisk eller kristendemokratisk retningsvalg?

Kristelig Folkeparti er et parti tuftet på de kristne verdier, og på den kristne kulturarv. Spørsmålet er om denne arv blir like gjenkjennelige for partiet nå, når verdiene i den skal deles med Arbeiderpartiet, og ikke med Høyre?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det bør utgjøre en forskjell for enhver regjerings politikk om Kristelig Folkeparti sitter i den eller ikke. Med Arbeiderpartiet som politisk tyngdepunkt i en regjering med KrF vil det naturlig nok bli ført en sosialdemokratisk politikk, der statens rolle og ansvar gjennom bruk av fellesskapsløsninger, vil gis høy prioritet.

Med Høyre som politisk tyngdepunkt i en regjering med KrF vil det naturlig nok bli ført en noe annen politikk; mer kristendemokratisk politikk, der individets og frivillighetens rolle og ansvar, vil ha vel så høy prioritet.

Gitt at man aksepterer en slikt, forenklet to-delt bilde av politikken i en sosial-demokratisk retning, og en kristendemokratisk retning; Hvilken retning bør så Kristelig Folkeparti velge?

Svaret er vi lovet primo november dette året. La det likevel være tillat, både å foregripe, og å antyde; at Kristelig folkeparti, gjennom de seneste årene, vel må sies å ha funnet seg rimelig godt til rette i den politiske varme, og i det politiske anstendighets-regime som den kristendemokratiske, eller ikke-sosialistiske delen av norsk politikk så langt utgjør?

En partileder må selvfølgelig kunne foreslå å endre partiets hovedkurs, også når det gjelder ideologisk retning, og praktisk politikk. Problemet for partilederen er muligens tidspunktet han har valgt for sin nyorientering.  Kanskje det hadde vært klokere å vente til neste stortingsvalg, og fortsette som nå i en form for samarbeidende opposisjon, til neste valg?

Eller, kanskje det hadde vært enda klokere som de to nestlederne hans tilrår; Å utprøve om det ennå finnes litt varme og anstendighet igjen i den kristendemokratiske delen (høyresiden) av norsk politikk. Selv om enkelte politikere i denne delen av det politiske spekter nok hadde vært tjent med, ikke å bruke a ord og uttrykk om KrF som med rimelighet ble oppfattet som høyst upassende og lite anstendige. Samtaler med sikte på forsoning og et nytt samarbeidsgrunnlag selv med disse, i KrF sin ånd, om å gi sin neste en sjanse til å vise sine gode hensikter, kunne kanskje også være en vei å gå?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt