I omtalen av Israels nylig vedtatte Basic Law om Israel som jødisk stat er det rett at lovforslaget opprinnelig sa at jøder og palestinere kunne pålegges å bo i adskilte områder, men dette er ikke inne i den vedtatte loven.
En annen lov som allerede er i kraft og om ble godkjent av Israels Høyesterett i 2014 tillater imidlertid slik separasjon. Konkret kan såkalte opptakskomiteer i samfunn med under 400 familier nekte å ta inn personer som «ikke passer inn». I listen over forbudte nektingsgrunner er etnisitet ikke nevnt.
Selv om Basic Law har høyere status enn en ordinær lov, er det altså allerede lovhjemmel i Israel til å kunne praktisere separasjon, i selve staten Israel.
I tillegg praktiseres etnisk politikk i selve Israel på ulike måter. Ett eksempel er at staten Israel praktiserer sin plan- og bygningslov slik at palestinske landsbyer som har eksistert over lang tid kan ligge i områder som ikke er for boligformål. Disse blir derfor ikke-anerkjente, og mottar ingen form for infrastruktur av myndighetene.
Vi er mange som undres på hvorfor staten Israel etter 70 år trengte en slik Basic Law – som opplagt ville provosere. Allerede i 1947 brukte FNs delingsplan formuleringen jødisk stat, og det var som jødisk stat de aller fleste statene i verden har anerkjent staten Israel.
Kronikken sto først på trykk i Dagen 3. september 2018