Sissel Johansen

58

Ikke så idiotisk likevel, kanskje?

Mange reagerte med latter og nedlatende omtale da to Frp-politikere nylig kom med noen velmente råd til innvandrerforeldre for bedre integrering av barna. Typisk Frp... osv.

Publisert: 5. jan 2011

Men var det nå egentlig så dumt når det kommer til stykket?

I en kronikk i Aftenposten i dag,  http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3973975.ece#xtor=RSS-3 skriver statsviter, Helge Renå, følgende: "For at innvandrerne skal bli kjent med norsk tradisjon og kultur, er det viktig at de møter eksempler på det i hverdagen.

Videre er jeg ikke i tvil om at det i et integreringsøyemed er en stor fordel om alle innvandrere får seg noen norske venner – og minst like viktig er det at nordmenn blir kjent med noen innvandrere. Forskningen viser at de som er mest skeptisk til innvandrere er de som har minst kontakt med dem." (sitat)

Forfatteren oppgir at han selv var eneste etniske nordmann i sin klasse på ungdomsskolen, på Tøyen i Oslo. Dette har slik jeg tyder det han skriver, gitt ham en klar formening om at det ikke bør legges opp til rene innvandrerskoler. Han sier seg enig med Jan Bøhler (AP) i at vi bør sikre oss at det er minst en fjerdedel etnisk norske i skolen.

Problemet synes å være: På 58 av Oslos 136 skoler er flertallet av elevene minoritetsspråklige OG at det råder en slags politisk feighet i dette spørsmålet. De to byrådslederkanidatene i Oslos største partier (Stian B.Røsland,H og Libe Rieber-Mohn, AP) ble nylig spurt om de ville latt sine barn gått på en skole med så mye som 90% minoritetsandel. De unnlot begge å svare!

Hvorfor? Jeg mener det er temmelig alvorlig når Renå mener å tro at det er deres frykt for beskyldninger om  rasisme som ligger til grunn. Og jeg er også enig med ham når han uttaler at det må være lov å kunne svare nei på et slikt spørsmål uten å bli beskyldt for å representere skjult rasisme. Skal vi finne oss i å måtte være engstelige for å være ærlige i viktige spørsmål - å snakke sant om ting - i redsel for å stemples som rasister? Er det et demokrati verdig?

Renås ønske er en mere felles forståelse som kan resultere i en mer pragmatisk tilnærming til problemet. Han skriver: "Men hvis politikerne kan enes om at elever med foreldre av utenlandsk opprinnelse tilfører skolen en merverdi, og at alle skoler bør ha en viss andel elever med foreldre med norsk opprinnelse, har vi kommet langt. Den viktigste konsekvensen for den videre debatten er at innvandrerne ikke lenger vil føle seg som et problem som det må gjøres noe med, men snarere som en positiv ressurs som blir verdsatt."

Jeg lurer selv på om det faktisk er så stor forståelse og aksept når det kommer til stykket ang. dette spørsmålet, som det kan late til når mange politikere snakker i det offentlige rom.

Er innvandrere kanskje bare en ressurs når de ikke er i mitt nabolag, eller i flertall på mine egne barns skole?

Forskning viser at de som er mest skeptisk til innvandrere, er de som har minst kontakt med dem, hevder Renå. Det kan godt hende det stemmer. Men er det ikke også mye som tyder på at mange som har kontakt også er skeptiske? Er det ikke derfor det blir rene innvandrerskoler og rene ghettoer?

Vanskelige spørsmål å ta stilling til, særlig for dem det gjelder i hverdagslivet. Men er det riktig av sentrale politikere å ikke ta klar stilling til slike spørsmål - og samtidig legge ansvaret over på folk flest? Nylig fikk jeg høre historien om to etnisk norske jenter som var alene i sitt skolemiljø. De skal ha blitt rådet til å iføre seg hijab for å bli mer akseptert og føle seg mer som en av de andre. Er dette en utvikling som vi vil være bekjent av i vårt land?

Kommentar #1

Shoaib Sultan

55 innlegg  566 kommentarer

Publisert nesten 11 år siden

Det er en forskjell mellom etniske og språklige forskjeller. Man snakker om minoritetsspråklige, men er det da egentlig etniske minoriteter man mener?

Kommentar #2

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert nesten 11 år siden
Shoaib Sultan. Gå til den siterte teksten.

Det er en forskjell mellom etniske og språklige forskjeller. Man snakker om minoritetsspråklige, men er det da egentlig etniske minoriteter man mener?

Jeg vet ikke om jeg misforstår spørsmålet ditt, men henger ikke disse veldig ofte tett sammen?

I sin kronikk skriver  Renå om egen bakgrunn med mange medelever som "hadde foreldre med utenlandsk bakgrunn". Han gikk på skole på Tøyen og der var flere etnisiteter representert, slik jeg forstod (se evt. link).

Jeg forstår han dithen at han ser det som verdifullt å blande ulike etnisiteter, med den hensikt å lære mer av hverandres kultur å kjenne - ikke minst ved å også knytte kontakter utenfor skoletid.

Det er vel en erfaring mange gjør seg i livet at store grupper av samme etnisitet gjerne har en tendens til å klumpe seg sammen når det gis en mulighet til dette. Det er helt naturlig. En dras mot de som har samme verdigrunnlag, lik bakgrunn og likt språk.

Det er vel derfor også naturlig å tenke at det ikke vil være fordelaktig for noen som opplever å bli den såkalte minoriteten i en skolesammenheng, det være seg norske, polske eller pakistanske, men at en viss balanse derimot vil være en fordel for alles utvikling.

Spørsmålet blir jo da: er det for det første politisk vilje til å få dette til, og for det andre: er foreldre innstilt på dette og evt. de ekstra belastninger dette kanskje vil medføre for noen?

Hva er ditt inntrykk fra kontakten med det muslimske miljøet f.eks.? Det er kanskje veldig ulike innstillinger, også der? Jeg vet jo at mange innvandrere er flinke til å sørge for at barna lærer godt norsk osv. Har sett mange gode eksempler på godt tilpassede barn.

Kommentar #3

Shoaib Sultan

55 innlegg  566 kommentarer

Publisert nesten 11 år siden

Jeg vet ikke om jeg misforstår spørsmålet ditt, men henger ikke disse veldig ofte tett sammen?

Etterhvert så gjør de faktisk ikke det.

Det var kanskje ikke så godt formulert, la meg forsøke igjen.

Jeg er ikke etnisk norsk. Mine barn blir heller ikke det. Men jeg tør våge påstanden at jeg snakker like godt norsk som de fleste med etnisk norsk bakgrunn. I disse kartleggingene de gjør med minoriteter på skolen, så lurer jeg altså på hvorfor barna mine regnes med blant de språklige minoritetene.

La oss tenke oss at klassen til barna mine består av mange med annen etnisitet, påvirker det læringsevnen i seg selv? Neppe.

Er det mange med kort botid i Norge vil jeg være mer bekymret, men disse tingene sammenblandes. Det mener jeg er uheldig.

Kommentar #4

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert nesten 11 år siden
Shoaib Sultan. Gå til den siterte teksten.

I disse kartleggingene de gjør med minoriteter på skolen, så lurer jeg altså på hvorfor barna mine regnes med blant de språklige minoritetene.

Her er jeg helt på linje med deg i at det blir feil å benevne alle som språklige minoriteter. Mange innvandrerbarn har et veldig godt norskspråk og mange 2.generasjons innvandrere er flinke til å sørge for nettopp dette. Jeg kjenner en slik familie, der far og mor kom hit på 70-tallet. Mor har aldri lært ordentlig norsk, men hennes datter igjen (som er på min alder) snakker godt norsk og er veldig flink å snakke norsk med barna også ute blant folk. De snakker urdu hjemme. Akkurat slike eksempler tror jeg man finner mange av i dagens Norge, men det kan vel ikke være disse det er snakk om. Jeg vet ikke - kan det heller være et problem at det på enkelte skoler blir for mange som også har foreldre som behersker norsk dårlig?

Jeg er enig i at dette blandes sammen i for stor grad, til å kunne få en seriøs debatt. Politikere som går inn for f.eks. en fjerdedel etnisk norske i skolene, må kunne presisere hvorfor nettopp det? For dette har jo da ikke nødvendigvis med språket å gjøre. Da går det vel mer på det kulturelle.

 

"La oss tenke oss at klassen til barna mine består av mange med annen etnisitet, påvirker det læringsevnen i seg selv? Neppe."

Nei, ikke nødvendigvis, men jeg tror at dersom mange har dårlig språkforståelse, vil dette kunne påvirke mye av mulighetene til å jobbe godt sammen på grupper (noe det legges mye opp til i dag) og jeg tror det kan ta mye av lærerens tid å følge opp disse. Dermed kan det bli lite tid til å ivareta andre.

Kommentar #5

Shoaib Sultan

55 innlegg  566 kommentarer

Publisert nesten 11 år siden

Jeg vet ikke - kan det heller være et problem at det på enkelte skoler blir for mange som også har foreldre som behersker norsk dårlig?

...

Nei, ikke nødvendigvis, men jeg tror at dersom mange har dårlig språkforståelse, vil dette kunne påvirke mye av mulighetene til å jobbe godt sammen på grupper (noe det legges mye opp til i dag) og jeg tror det kan ta mye av lærerens tid å følge opp disse. Dermed kan det bli lite tid til å ivareta andre.

Her er jeg enig. Har man altfor mange med dårlig språkforståelse, eller med foreldre med dårlig språkforståelse i samme klasse er det klart det blir negativt.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere