Pål Georg Nyhagen

224

Å insistere på pengegaver i Guds navn

Det er ikke plass til Gud og mammon på samme trone; uansett hvor mange bibelvers og påstander man benytter for å legitimere kjetteriet. "Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver":

Publisert: 13. aug 2018

En gang i året har NRK en innsamlingsaksjon for et konkret godt formål, med et spesielt oppfølgende intenst telleopplegg gjennom programmet. I Visjon Norge har de samme programopplegg. Hver eneste kveld. Det gode formålet er hovedsaklig kanalen selv. Hanvold sa i 2015 til NRK:  "Pengene går til driften. Vi har 60 personer ansatt her, og det koster oss 10.000 kroner i timen å drive Visjon Norge, foruten at vi har misjonsprosjekter, sier Hanvold." Dette betyr at de må skaffe 240 000 kr i døgnet bare for driften alene; dvs FØR andre gode formål får 1 krone. NRK hevder at mesteparten av pengene går til Visjon Norge og dets eiere, selv om noe går til gode formål. Også andre høyst gode formål kunne nok ha god nytte av 10 000 kr i timen?

De av oss som har ett eller to ben i den jødiske tradisjonen vet godt at flere av Jesu lignelser allerede fantes i den rabbinske tradisjonen; og Han fortalte dem der det var relevant. Andre lignelser utdypet og utviklet Han. Greit og akseptabelt nok; også dette er rabbinsk tolknings- og fortellingstradisjon. At lignelsene ikke er originale Jesusfortellinger gjør dem verken mer eller mindre sanne og gode av den grunn, snarere tvert imot legitimerte Han og la tyngde i læren; Han anskueliggjorde og realiserte skriftens innhold. De som lyttet til Ham kjente seg m.a.o. hjemme i fortellingene.

Jeg nevner dette som en påminnelse om at Jesus og disiplene for det første var jøder og levde midt i den jødiske tradisjonen; det er her kirken har sine røtter. Det finnes m.a.o. for den troende kristne gode grunner til å se nærmere på den tradisjon og kontekst Jesus uttrykker seg i for å lære å kjenne sin egen tro og tradisjon. Dvs innenfra så langt det da kan la seg gjøre. Slik kan man få en dypere forståelse av et og annet hva gjelder kristen troslære. Vi skal faktisk bli podet inn på treet; ikke overta det.

De fleste kjenner vel til lignelsen i Markus 12: 41.41: «Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så på hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye. Men det kom også en fattig enke og la i to småmynter, verdt noen få øre. Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.»

Vi kjenner vel alle til hvordan denne fortellingen har blitt benyttet som virkemiddel til å få alle til å gi litt til og ikke holde igjen; inkludert den fattige og i verste fall sultne. Kirkelige miljøer bør vite at noen i sistnevnte kategorier ikke alltid våger å innrømme status for omgivelsene; men også disse får sin samvittighet rammet om forkynnelsen er for aggressiv. Og ikke minst ang. dette med å sågar kople Guds vilje ang. pengegaver til seerens og lytternes tro, helse, livskvalitet, etc.

Men altså: I den rabbinske tradisjonen finnes det en nesten helt lik fortelling. Men utleggelse av den er helt forskjellig fra den tradisjonelt kristne: Fortellingen slik den ble utlagt her var og er en bitende kritikk av manipulering som foregíkk i Guds navn; dvs av prestelig maktmisbruk og pengebegjær fra enkelte begjærlige og statusopptatte saduseere og fariseere. Denne enken i fortellingen hadde ingen igjen til å la seg forsørge av, og hun var helt alene i livet. At hun faktisk opplevde det nødvendig å gi alt hun eide gjorde Gud harm i følge den rabbinske forståelsen. Det var slik den ble og ennå blir fortalt her og der.

Videre visste vel Jesus for det første at denne kvinnen som ga alt hun hadde ganske raskt etterpå måtte tigge om hjelp til mat etc, hvilket gjorde at hun var like langt eller kortere fordi hun igjen måtte tigge. Men Jesus visste også at tempelet ville bli fullstendig ødelagt og plyndret for alle midler og verdier før det var gått 40 år. Hans innsikt i mennesket og virkeligheten qua Guds sønn og rabbi gjør at man trygt kan mene at Kristus her gjenfortalte den rabbinske fortellingen slik den allerede ble utlagt i from jødedom. Og vi ser faktisk i Markusevangeliet at rammen rundt denne fortellingen om den fattige enken innledes med en sviende kritikk av de skriftlærde som vil ha hedersplassene og motta hyllester, ta ressurser fra de fattigste «de eter enker ut av huset» (!). Og etter fortellingen om enken, så beskriver Jesus tempelets ødeleggelse.

9 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere