Verdidebatt

Jordan Peterson om ortodoksien.

Hyggelig at Vårt land omsider har oppdaget Jordan Peterson. Fikk lyst til å gjengi en av hans leksjoner der han sammenligner ortodoksien med vestlig kristendom. Noe kort og overfladisk riktignok.(Dette da lett redigert og i egen oversettelse.)

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

"De ortodokse ser på kristendommen fra en litt annen vinkel enn protestantene og katolikkene. Dette sier jeg ikke for å snakke ned protestantene og katolikkene, de har et perspektiv og en rasjonale bak sitt synspunkt.

Men det som har hendt i Vesten (dette er en sterk forenkling, så vær snill og tilgi meg) er at Vesten har betraktet Kristendommen mer som et sett trossetninger som på en måte er analoge med en kognitiv teori om verden.

For å være en kristen i Vesten må du akseptere at Kristus døde for dine synder og gjennom det har han sonet for deg. Derfor må du akseptere Kristus som din frelser og sonoffer noe som innebærer at du må tro på en del påstander om Kristus: At han var Guds sønn, på hans død og oppstandelse og på hans soningsoffer for menneskeheten. Så kan du ta del i frelsen ved å arrangere det hele i samsvar med et sett av fakta for å si det slik.

Jeg forstår hvorfor det ble slik, men jeg tenker at det ligger en stor risiko og en fallgruve i dette som de ortodokse i større grad ungikk å falle i.

Deres ide - og dette finnes riktignok også i protestantismen og katolisismen, men mer sekundært, en større grad av implistitt vektlegging og jeg tenker at dette er et problem, særlig i den moderne verden. De ortodokse vil kort og godt si at du skal plukke opp ditt fordømte kors og snuble deg oppover fjellet - - det er din oppgave.

Og korset er x’en der vi alle er lokalisert. Du befinner deg midt i sentrum av virkeligheten; Du lider og dør og blir gjenfødt hele tiden i virkelighetens sentrum mens du stadig omdannes. Dette må du omfane og gjøre til ditt eget.

Og det er et svært hardt arbeide fordi det innebærer å omfavne (Embrace) alle ens feil og mangler, realitetens feil og mangler, de eksistensielle tragedier, din egen død og totalsummen av menneskelig ondskap, hele greia, men du gjør så godt du kan for å klare det.

Og ikke bare skal du slik ta opp ditt kors, men du skal sjangle og vakle deg oppover fjellet mot Guds by. Slik må du snuble deg oppover mot det gode. Og slik er skjebnen, og i dette ligger meningen.

Og ortodoksien utlegger dette svært klart: Ditt mål er å imitere Kristus og at Kristus er Logos er Ortodoksiens fortelling. Kristus er det Logos Gud brukte i tidenes morgen for å transformere  det pre-kosmogene kaos inn i beboelig orden. Troverdig tale.

Så dette er saken: Det faktum at du er i stand til å tale sannferdig er en indikasjon på at du har tatt korset på skulderen og er i ferd med å snuble deg oppover fjellet

Ortodoksien er en meget konsistent teori som har gjordt et meget godt arbeid med å holde den grunnleggende idéen i forgrunnen. Dette er mine tanker om ortodoks kristendom."

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt