Kommentar

Den forsømte arven

Diskusjonen om den kristne kulturarven raser i Norge. Samtidig forfaller en del av den historiske, kulturelle og kristne arven, middelalderkirkene i stein

I fjor dro kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) på pilegrimstur. På veien besøkte hun Sp-politiker Ola Borten Moe på gården hans i Trøndelag. Sammen kom de med et utspill om at den norske kulturarven er under press.

Saken gikk sin seiersgang i et sommerstille Norge. Mange forsøkte å forstå hvilke verdier de to sentrale politikerne siktet til. Dersom de to var riktig sitert, var eksemplene på norsk og kristen kultur dette: vafler, fellesdusjing for samme kjønn, julesanger og K i KRLE.

Importerte

Det interessante er at samtlige av deres eksempler på norsk og kristen kultur viser til importerte tradisjoner. Vaflene kommer fra Hellas. Fellesdusjing bedrives over store deler av verden. Kristendommens opprinnelse er som kjent fra Midtøsten. Noen julesanger er norske, men et stort antall er oversatt. Lille Norge har alltid vært åpent for impulser utenfra.

Historien om norsk, kristen kulturarv er historien om hvordan vi har gjort det fremmede til vårt eget og satt vårt preg på det. Utvalget stort og rikt. Vafler og fellesdusj blir smått i den store sammenheng. Særlig fordi vår kristne og norske kulturarv inneholder et vell av skatter, fortellinger og impulser. De som virkelig ønsker å dukke ned i denne historien bør blant annet ta seg en rundreise i våre eldste kirker.

Oppfordringen er ikke bare en hilsen til andre troende mennesker. Våre gamle kirker gir et unikt innblikk i klassesamfunn, synet på kjønn, næringsgrunnlag, landbruk, fiske, bosetning og mye mer.

Så sent som i 2015 kom Senterpartiet og KrF med et forslag til Stortinget om en sterkere satsing på de eldste steinkirkene. Forslaget fikk flertall og den samme Hofstad Helleland ble pålagt å legge fram en forsterket strategi for å sikre forsvarlig vedlikehold. Tre år senere er lite gjort, og vi har fått en ny kulturminister.

Tre og stein

I Vårt Land har vi de senere årene skrevet mye om restaurering og manglende vedlikehold av våre gamle kirker. Blant annet om at stavkirkene er langt bedre ivaretatt enn de gamle steinkirkene fra middelaldere. Dette skriver vi også om på nyhetsplass i dag. Mange middelalderkirker forvitrer.

Noe av grunnen er trolig at vi opplever stavkirkene i tre som mer unikt norske. Steinkirkene forbinder vi i større grad med europeisk byggetradisjon. Kanskje er det grunnen til at vi ikke har vært like opptatt av å restaurere de eldste steinkirkene.

Men de gamle steinkirkene er et like viktig skattekammer for å forstå vår kristne arv, vår historie og vår kultur.

Sommerserie

Derfor starter Vårt Land i en sommer serie om middelalderkirker i stein. Vi har fått hjelp av eksperter til å plukke ut et utvalg av representative kirker rundt om i landet. Introduksjonssaken står på trykk mandag 25.juni.  I de neste sju ukene tar vi deg hver mandag med til en av disse gamle kirkene, som er bygget mellom 1100-tallet og 1300-tallet.

Vi vil fortelle deg historier om hvorfor hver kirke ble bygget akkurat her, byggestil, bruk, kirkenes historie og hva som gjør akkurat denne kirken så spesiell og interessant.

Vi håper dette kan bidra til å sette søkelys på vår kristne kulturarv, og hvordan denne arven er vevet inn i mange sider av vår kultur. Vi vil også vise fram hvordan vår historie har formet den kristne troen og hvordan impulsene utenfra er blitt tolket.

Unike historier

I hver middelalderkirke vi besøker finnes det unike historier om folket som bygde dem. I de to nordnorske kirkene var havets rikdom og inntekter fra fisk svært viktig. På innlandet ble kirker bygget der bøndene hadde gode inntekter. Slike forklaringer finnes over hele landet.

Det er lett å glemme at alle disse kirkene ble bygd før reformasjonen. De ble alle bygd som katolske kirker, og bærer derfor med seg en katolsk tradisjon. Når vi i Vårt Land skriver om disse historiske og religiøse skattkamrene, er det med to viktige hensikter: Vi ønsker å minne om kirkenes betydning og kulturelle verdi. Men vi er også opptatt av at kirkene forfaller, fordi regjeringen og Stortingsflertallet ikke prioriterer dem. Det er nå på høy tid at regjering og storting tar forfallet av disse kulturskattene på alvor.

Skei Grande

Oppfordringene går særlig til vår nye kulturminister Trine Skei Grande. Slik flere peker på, bør det snarest lages en forpliktende plan for restaurering av steinkirkene. Dersom norske politikere fortsetter å snakke om vår kristne kulturarv, men samtidig lar disse historiske kirkene forfalle, er det ikke sikkert vi lenger tar dem helt på alvor.

Kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave mandag 25. juni 2018

Foto: Joakim S. Enger og Erlend Berge. 

Bildene øverst er fra Gildeskål og Ringsaker, bildene nederst er fra Nes i Sauherad og Trondenes.

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar