Kommentar

Uro og globalisering gir Sp drahjelp

Flere har spådd at Sps gode målinger snart vil ta slutt. Men effekten av globaliseringen, som bidrar til partiets høye oppslutning, går ikke over med det første.

Det var to svært optimistiske Sp-topper som møtte pressen på Stortinget, da partiet oppsummerte den politiske våren. Når de er fornøyde handler det ikke om realpolitiske gjennomslag. For selv om de presenterte en tolvpunkts skryteliste, er partiets faktiske gjennomslag beskjedne under Solberg-regjeringens styre. Derimot skyldes gleden i Sp svært gode målinger. Et slikt nivå over lang tid har vært sjelden vare for Sp gjennom hele etterkrigstiden.

Fra 1945 og fremover har partiet for det meste ligget godt under 10 prosent i oppslutning. Men det er to viktige unntak: Perioden rundt EF-avstemningen i 1972 og EU-avstemningen i 1994. Året før den siste avstemningen, i 1993, gjorde partiet sitt beste valg noen gang. De fikk hele 16,7 prosent.

Det siste året har flere spurt seg hvorfor Sp igjen krabber oppover målingene, helt uten at Norges forhold til EU står på dagsorden.

To forklaringer 

I hovedsak finnes det to forklaringsmodeller på partiets framgang. Den som brukes mest internt i Sp, er at Erna Solbergs regjering står for en sentraliserende politikk. Her framstår Sp som tydelig motpol. Det blir pekt på regjeringens regionspolitikk, kommunesammenslåing, sykehussentralisering, politireform, forsvarspolitikk og andre større og mindre saker som oppleves sentraliserende i store deler av bygde-Norge. Trolig har Sps ledelse rett i at disse bidrar til å mobilisere velgere.

Globalisering 

Men en minst like viktig faktor i Sps framgang er paradoksalt nok tunge og store internasjonale trender. Enkelt fortalt kan disse beskrives som «globalisering». Gjennom en internasjonalisert handelspolitikk, flyt av arbeidskraft og framveksten av større og tyngre multinasjonale selskaper, har nasjonalstatene fått stadig mindre innflytelse. Selv om Norge står utenfor EU, er vi en del av denne globaliseringen. Både internt i Europa, men også i verdenssamfunnet.

Flyt av varer og arbeidskraft er slik trend. Importen til Vesten kommer fra lavlønnsland. Dette fører til at noen yrkesgrupper må konkurrere med mot importen. Særlig yrkesgrupper med lav utdanning. Disse gruppene får dermed lavere lønnsvekst enn ellers. For de med høy utdanning gir importen lavere priser og dermed høyere kjøpekraft. Det gir økte forskjeller. I flere vestlige land, som USA, er dette blitt særlig synlig. Men det har en viss effekt i Norge. Også her øker forskjellene.

Globaliseringen betyr dessuten at en viktig del av makten som tidligere lå i regjering og storting er flyttet til internasjonale selskaper: Internasjonale størrelser uten ansikt, som det er umulig å stille til ansvar.

Maktesløshet

Globaliseringen har ført til uro og maktesløshet i flere vestlige land. USA og Storbritannia er to av eksemplene. Men det har også bidratt til framvekst av høyrepopulistiske partier over hele Europa. Noe som forsterker polariseringen og uroen i mange land. Også denne uroen påvirker oss.

Mange i Norge opplever Sp som en motmakt mot globalisering og uro: Det partiet som i størst grad vil trygge nasjonalstaten og ta vår nasjonale arv på alvor.

Det er også verdt å merke seg at Sps sentrale folk ikke spiller på innvandringsfrykt. Denne strategi har partiets ledelse ført over lang tid. De populistiske utspillene fra Sp, som handler om eliten - versus folk flest - kommer nesten utelukkende i spørsmål som handler om interessekonflikter mellom by og bygd. Sp støter dermed ikke bort sin mer radikale fløy med harde innvandringsutspill.

Selv om Sps egne politikere legger størst vekt på motsetningen til den blå regjeringens sentraliseringsvilje, er det ikke sikkert det er dette som totalt sett er viktigst for partiet på lang sikt. Internasjonal uro og effektene av globaliseringen kommer derimot til å vare i lang tid fremover. Nettopp det kan bety at Sp ikke mister oppslutning så fort som enkelte har spådd.

Saken sto på trykk i Vårt Lands papirutgave torsdag 14. juni 2018

Foto: NTB-Scanpix

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar