Verdidebatt

Den gamle pakt - den nye pakt.

Det er sagt at den gamle pakt er lovens bud, og den nye pakt er bare tro uten bud. Er altså den nye pakt lovløs? Har ikke Gud noen krav til oss, bare til seg selv. Kjærlighet, sies det, det er den nye pakt, du skal elske din neste som deg selv. Men hva med Gud? Det synes å være glemt at vi også skal elske herren vår Gud av all vår makt, og av all vår forstand og hele vårt hjerte. Det er faktisk mer enn budene sier.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mye er sagt og diskutert om de to pakter. Men hva er egentlig forskjellen på dem.

Først må vi definere hva en pakt egentlig er. En pakt er en avtale mellom to parter. Men for at det skal bli en pakt, og ikke bare en avtale, må avtalen bekreftes med et bekreftelsesmiddel. I det daglige inngås en avtale om for eksempel kjøp, med underskrifter. Underskrift av begge parter. Er det en viktig avtale må også vitner bekrefte og underskrive. Skal avtalen være virkelig bindende blir avtalen tinglyst. Tinglysning er det ypperste bekreftelsesmiddelet vi har i vårt samfunn.

Ved brudd på avtaler kan den andre se avtalen som brutt, og avtalen er uten gyldighet. Verre er det dersom denne avtalen er tinglyst. Da kan den som bryter avtalen forvente straff for bruddet. Og avtalen er fortsatt gyldig selv om en part bryter den.

Om avtalen er den samme skiller bekreftelsesmiddelet hva som skjer ved brudd på avtalen. En avtale uten tinglysning faller bort ved brudd. Mens en tinglyst avtale straffes ved brudd.

Gud inngikk en avtale med Israels folk da de gikk ut fra Egypt. Og bekreftet den ved Sinai ved å gi dem ti skriftlige bud skrevet på steintavler. Israel lovet å følge de bud Gud gav dem, og Gud lovte å velsigne og bevare dem og lede dem inn i det landet han hadde sett ut for dem. Denne avtalen ble bekreftet med blod av dyr.

Israel på sin side brøt avtalen med Gud, de var ulydige mot ham og brøt Hans bud. Mens Gud på sin side var tålmodig og bevarte dem som folk gjennom mange år. I like mange år sendte Han sine profeter til den og “maste” på dem om å omvende seg. Til sist jaget han dem bort til Babylon da de fortsatte i ulydighet. Han gjorde det klart for dem at det var på grunn av deres frafall og ulydighet de måtte dra i landflyktighet. Bare en rest forble i landet.

Så sier Gud at han vil inngå en ny avtale med sitt folk, en bedre avtale. Hva ville så denne gå ut på. Jo, akkurat det samme, de skulle lyde Hans bud, og han skulle frelse dem. Hva var så forskjellen? Hva skilte den nye avtale fra den gamle, dersom ordlyden er den samme? Bekreftelsesmiddelet, det var forskjellen. Ikke dyreblod denne gangen, men Guds offerlams blod, Jesu blod.

I den gamle pakten var det Moses som valgte ut offeret, i den nye var det Gud selv som utvalgte offeret. Altså en bedre pakt mellom Gud og hans folk. Pakten ble en pakt mellom Gud og vår stedfortreder Jesus Kristus. Jesus oppfyller menneskers del av pakten for de som tar del i hans død. For i den nye pakt, som er kraftigere enn den gamle, er det straff for å bryte den, dødsstraff. Den straffen tok Jesus da han ble naglet til korset. Vår straff. Og denne pakt ble ikke opphevet ved brudd. Liksom en tinglyst avtale ikke bortfaller, men straffes ved brudd, er heller ikke denne avtalen med Gud bortfalt, men straffet. Men straffen vår tok Jesus. Så er da skyldbrevet, skrevet med bud, betalt av Guds Sønn, slik at vi skulle gå fri.

Så er da avtalen, pakten, mellom Gud og mennesker fortsatt at menneskene skal lyde Gud i alle ting han sier, og Han på Sin side skal velsigne og frelse dem som inngår i denne avtalen. Alle dem som tok imot ham gav han rett til å bli Guds barn, dette er de den nye pakt gjelder for. De som ved tro har fått del i tilgivelsen ved Kristi gjerning.

Og, de samme paktens bud legger han i våre hjerter, på den måten at vi ønsker holde den av kjærlig og takknemlig lydighet til Ham, ikke av fryktens plikt som den første pakt.

Så er det ikke ordlyden i paktene som er forskjellig, men bekreftelsens gyldighets kraft.

Vi som Guds barn, vi som har fått del i Kristi stedfortredende offer, er forpliktet av vår kjærlighet til Ham til å lyde Gud, bryter vi pakten har vi ingen del i Kristi gjerning og må ta straffen alene. Men Gud vet at synden ligger oss nær, så Han tilbød tilgivelsens mulighet. Og når Guds bud er i våre hjerter vet vi når vi gjør Han imot. For budene er Guds vilje, til vårt beste.

Men Gud er tålmodig og tilgivende og tilgir oss syndene, bruddene, for Kristi skyld, dersom vi vedgår dem. Det er nåde!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt