Elendig håndverk

NOVA-forskere har gjort en omfattende studie. Vårt Lands journalist intervjuer forsker Kristian Heggebø om resultatene. Men begge virker motvillige. Hvorfor er det så vanskelig å forholde seg til funnene? Kan det være fordi temaet er innvandringen til Europa?

Forskere avdekker til stadighet mye rart og også mye grums og elendighet. Typisk referer de funnene nøkternt og uten andre mål enn å presentere dem saklig og troverdig. Dette er de flinke til.

Men når temaet er innvandring og den europeiske befolkingens holdninger, ja, så er det tydelig at hverken journalist og forsker evner å skjule sine antipatier – mot europeernes holdninger. Hvorfor blir en nøktern forsker så emosjonell av sine egne funn at han setter egen seriøsitet og troverdighet på spill?

Etter å ha lest intervjuet, er det antakelig flere enn meg som er usikre på om undersøkelsen skjuler enda mer markante holdninger i den europeiske befolkningen i fht spesielt den muslimske innvandringen.

I artikkelen med tittelen «Vil ikkje ha innvandring frå muslimske land», står det blant annet: «Europa er under press, det breie lag i mange land er redde for innvandring, særleg bør folk frå muslimske land stengjast ute».

Ja, dette er nok riktig. Men det er noe med måten det skrives på. Å være redd for noe kan like gjerne være noe irrasjonelt og fobisk – som i «fremmedfrykt» og andre begreper som de innvandringsliberale konsekvent bruker om de innvandringskritiske – gjerne også nedlatende og med dårlig skjult fordømmelse.

For egen del er jeg kritisk til den høye innvandringen. Samtidig er jeg for å ta inn kvoteflyktninger, og ellers at vi skal yte vårt beste for å hjelpe verdens lidende så langt vi formår. Norge er et av få land som bruker 1% av BNI på bistand. Altså er vi blant de som gir mest i verden – dersom det skulle være et poeng. Videre er Norge spesielt opptatt av flyktningenes situasjon. I 2016 besluttet regjeringen å gi 10 mrd. kroner over en fireårsperiode f.o.m. 2016 til flyktninger i Syria og i nærområdene. Slik er Norge ikke bare en av de største bidragsyterne i fht BNI, men også faktisk.

Dette er vi glade for. Det er bra, synes de fleste av oss som er bekjennende innvandringskritiske.  Ikke som et skuebrød, men fordi vi har en sterk vilje til å hjelpe folk i nød. Men vi ønsker å gjøre det på en annen og etter vårt syn riktigere måte. Med et forholdstall på 1:10, d.v.s. at vi kan hjelpe ti ganger flere «der» enn «her» for den samme innsatsen, ville det være galskap å ikke yte mest mulig «der» og minst mulig «her». Når folk kommer hit til et av verdens dyreste land, sier det selv at vi kan hjelpe langt færre "her". For de 60 millioner på flukt blir det vi gjør her et musepiss i havet. Det gjør så godt som ingenting for verdens flyktninger, men det gjør åpenbart godt for de innvandringsliberal, de med et selverklært anstendig menneskesyn.

De har overbevist seg selv om at dette handler om menneskesyn, og at de selv ikke bare har det beste menneskesynet, men også det eneste gangbare. Alt annet er egoisme, rasisme og brungrums. I dagligtalen samles alt dette i det fobiske begrepet «fremmedfrykt». Den, som lider av fremmedfrykt, har ikke legitimitet i debattene og trenger opplysning og eventuelt behandling.

Nei, vi er ikke redde for muslimer. Men vi ser at mange muslimer fungerer – ikke bare dårlig, men ofte også dårligste av alle innvandrergrupper, og at dette – for mange sin del – vedvarer over år, trolig livet ut. Vi ser at mange muslimer blir boende i gettoer, og at flere tydelige og sterke stemmer blant dem misliker våre verdier og vår kultur og motarbeider dette med stort engasjement blant sine egne. Vi ser også at de undertrykker sine egne, spesielt jenter og kvinner og at de er oppsiktsvekkende høyt representert på statistikken for skole-dropouts og kriminalitet.

Dette er ikke bra, og det er ikke bærekraftig. Som et eksempel på manglende bærekraft kan nevnes at barnevernskostnadene alene – for nesten 6.000 enslige mindreårige asylsøkere i 2017 – var i underkant av 7 milliarder kroner. Dette tilsvarer 1,13 millioner kroner per person.

Bærekrafthensynet slår ut på mer enn økonomi, og på mer enn det migranter i Norge koster i dag. Langt mer alvorlig er selve velferdssamfunnets bærekraft. På sikte vil det undergraves – det som møysommelig er bygget opp over år – for kommende generasjoner. Andre bærekraftfaktorer er kulturelle, sosiale og demografiske.

Nei, vi er ikke redde for muslimer, men er bekymret – for innvandringspolitikken og for våre etterkommeres velbefinnende. For svært mange av oss i Norge og i Europa, ja, for et flertall, er det på den annen side forunderlig at enda flere ikke er bekymret, og at disse samtidig rakker ned på de av oss som er det, og at de konsekvent også tillegger oss meninger og holdninger vi ikke har.

Noen avsløringer fra det tendensiøse intervjuet i Vårt Land:

«Borgarar i land som blei hardt herja av finanskrisa i åra etter 2008, strevar kanskje med å opptre solidarisk med dei mange flyktningane og immigrantane som kom i 2015, seier NOVA-forskar Kristian Heggebø.» Han forklarar kvifor over halvparten av dei spurte i ei stor europeisk undersøking vil stengje grensene for innvandring frå muslimske land.

Er det det? Er finanskrisen forklaringen på folks negative holdninger til den store innvandringen? Hva med den økonomiske, kulturelle, sosiale og demografiske bærekraften som følge av masseinnvandring av ofte lavt utdannede mennesker? Hva med presset på boliger og jobber – og på offentlige budsjetter? Og hva med økt kriminalitet og også terror?

«Europa er under press, det breie lag i mange land er redde for innvandring. Ei spørjeundersøking i ti europeiske land viser at halvparten meiner at all innvandring frå muslimske land bør stoppast, at innvandring fører til auka kriminalitet og at innvandring truar velferdsstaten»

Her skinner det igjennom – også i fht det som blir sagt ellers intervjuet – at forskerens holdning er at en slik frykt egentlig er irrasjonell. Altså fobisk. Men det er den jo ikke. I motsatt fall ligger bevisbyrden hos forskeren.

«Norge er blitt eit kaldare samfunn. Den kvalitative undersøkinga forskarane har gjennomført melder om «meir kulde ovanfrå» og «meir varme» nedanfrå. Oppsummert kan ein sei at Norge er blitt eit kaldare samfunn. Debattklimaet er tøffare. Grensene er flytta når det gjeld kva ord ein brukar …»

Hvordan er «mer kulde ovenfra» og «mer varme nedenfra» målt? Står vi her overfor et subjektivt «forskningsresultat», og slik at resultatet er forenlig med forskernes egne subjektiv oppfatning? Hvorfra kommer denne kulden og varmen? Det er ingenting ved myndighetenes kommunikasjon som er blitt kaldere. Men kanskje den er blitt mer realistisk og dermed også mer nøktern? Og, hva slags økt varme kommer nedenfra? «Varmen» var trolig på sitt mest intense under flyktningkrisen i 2015 med velkommenplakater, matutdelinger, privat gjestfrihet og mye annet. Siden da har den fortatt seg. Ikke fordi vi er blitt kaldere, men fordi resultatet av den store innvandringen er kommet mer til syne. Og, målt i fht debattklimaet, så er det heller ikke noe som tyder på økt begeistring – les varme – i den betydningen.

VL: I undersøkinga går det hardt utover innvandrarar frå muslimske land, kvifor?

«Som gruppe blir muslimar i Europa møtte med mykje mistru, for mange evnar ikkje å sjå henne som ei svært heterogen gruppe, der spennet er stort. I Europa har mange eit negativt bilete av muslimar fordi ein blir prega av dei som er mest ekstreme, muslimske terroristar – og desse nører opp under frykta.»

Hva maner forskeren med «svært heterogen gruppe»? Vil tro at ingen europeere ikke er innforstått med et også muslimer er forskjellige – altså slik sett heterogene. Men «svært» heterogen? I forhold til hva? Betyr det at muslimer f.eks. er mer heterogene enn europeere? Dette er naturligvis feil og eventuelt igjen et utrykk for at forskeren ikke liker sine egne funn. Han strever med å forklare det han har funnet. For er det ikke slik at bortsett fra østasiatiske kulturer så er den muslimske kulturen særlig ensrettet og slik også mer homogen enn de fleste andre kulturer?

VL: Kvar finn folk næring til bileta av muslimar?

«Først og fremst media. Lat meg ta eit konkret døme. I 2015 blei den einslege, unge, mannlege flyktningen sjølve bilete på dei som kom til Europa. Vi såg dei i alle kanalar. Dette førte til ei utbreidd oppfatning om at storparten av dei som kom var «lukkejegarar», noko som openbart ikkje stemmer.»

Først og fremst media? Jo da, informasjonen kommer via media. Men er det slik at media overdriver utfordringene med innvandring? Det er nettopp dette som med god grunn er et av ankepunktene mot media og andre sterke meningsdannere og -bærere. De har underkommunisert utordringene med innvandring – inntil Finansavisen i 2013, basert på tall fra SSB, satte opp et reelt innvandrerregnskap. Hva forskeren mener med «dette førte til ei utbreidd oppfatning om at storparten av dei som kom var «lukkejegarar», noko som openbart ikkje stemmer» er uvisst. Men uansett er det feil. Av totalt 43.242 ankomster i 2015 og 2016, fikk 20024 opphold som asylanter eller på humanitært grunnlag. Altså var over halvparten, eller «storparten» grunnløse asylsøkere eventuelt også kalt «lukkejegerar».

VL: NOVA-forskarane peikar på at innvandring er eit like heitt tema i Skandinavia som i landa på kontinentet. Men årsaka til uroa har andre forklaringar enn finanskrise og flyktningkrise.

«Vårt samfunn, Norge, har ikkje alvorlege suter. Vi er ikkje heimsøkt av korkje stigande arbeidsløyse eller sviktande velferdsordningar. Likevel er innvandring eit tema som får umåteleg mykje merksemd i det offentlege ordskiftet. Men kanskje er innvandring og integrering det einaste som er att å uroe seg over», seier Heggebø.

Ja, monn det? I Norge er vi urolige for innvandring fordi «det er det einaste som er att å uroe seg over»!? Hvor subjektiv og full av synsing kan en forsker tillate seg å være? Når kostandene for 100.000 asylanter i flg SBB beløper seg 430 milliarder, og vi tar med de kulturelle, sosiale og demografiske utfordringene i tillegg – herunder også store utfordringer med økt kriminalitet, så er det sannelig godt at i hvert fall noen og stadig flere vurderer dette som «alvorlege suter».

--------
Beklager langt skriveri. Dette var ikke ment som enda et innlegg i den evinnelige innvandringsdebatten, men som mediekritikk og kritikk mot et forskningsmiljø som åpenbart bruker offentlige midler til useriøs og subjektiv misjonering og synsing.