Kommentar

Høyres liberale vending

Ja til eggdonasjon og assistert befruktning viser at den verdikonservative delen av Høyre har tapt terreng. Partiets nei til surrogati var knappere enn forventet.

Som alle andre partier står Høyre i et spenn mellom ulike fraksjon­er. På en akse i dette store partiet står de verdikonservative på den ene siden og de ­liberale på den andre. Ser vi noen tiår tilbake var disse to fløyene jevnbyrdige.

Sterk liberal fløy

Helgens landsmøte viser at partiet har gjennomgått en endring. Den verdikonservative fløyen er blitt liten og taper mange kamper. Den verdiliberale fløyen har vokst seg stor og sterk.

Grunnene er flere. En av dem handler om at Høyre er blitt et stort folkeparti, som tiltrekker seg nye grupper. Mens partiledelsen som har vært med i Høyre i mange år stemte langt mer konservativt, så har liberali­seringsvinden tatt det bredere laget av Høyre.

Det handler også om et generasjonsskifte. Ikke overraskende var Unge Høyres folk blant de mest markante forkjemperne for liberaliseringer på landsmøtet. Unge Høyres ­leder Sandra Bruflot sa ja til både eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og surrogati. Hun tapte kun surrogati-saken, men fikk et betydelig knappere flertall mot seg enn forventet.

Endret parti 

Etter dette landsmøtet kan ingen bli overrasket over at den verdikonservative fraksjonen i Høyre nå er betenkt. Blant dem er det flere som i bakgrunnssamtaler ­mener Høyre nå er i ferd med å endre seg. En av dem mener det bare er et spørsmål om tid før partiet også sier ja til surrogati og ytterligere liberaliseringer av biopolitikken.

Argumentasjonen for liberalisering er grunnleggende ­liberal, og basert på en ide om friheter for enkeltindividet: Voksne menneskers frihet til å velge. Enten det handler om å gi bort et egg eller ta på seg jobben som surrogatmor.

Liberalt tankegods

Blant mindretallet­ i spørsmålet om eggdonasjon og assistert befruktning for enslige­ var stortingspresident Tone Trøen og stortingsrepresentant Stefan Heggelund. Førstnevnte la stor vekt på barnas rettig­heter og perspektiv. Heggelund forsøker å kjempe mot endringene ved å hevde at ja til eggdonasjon ikke er liberalt. Han mener blant annet det å kreve eiendomsrett til arvemateriale ikke er liberalt.

Heggelunds forståelse av hva som er liberalt fikk i liten grad gjennomslag. Tvert imot var ­­argumentene som vant fram forankret i et liberalt tankegods, bare fra en annen vinkel: Frihet for enkeltindividet var et av dem. Ideen om at staten ikke skal hindre folks ­ønske om få barn var et annet. Det var denne­ tenkningen som drev fram et ja til både eggdonasjon og assistert befruktning.

Å ta seg tid

I begge disse spørsmålene er partiets gamle­ verdikonservative tankegods vanskelig å få øye på. Det kommer kun til syne gjennom det faktum at partiet tok seg god tid før de konkluderte. En ekte konservativ tar ingen forhastede­ beslutninger når det gjelder samfunnsendringer.

Om Høyre kommer til å vedta­ et ja til surrogati ved neste korsvei er et åpent spørsmål. Men gitt det store mindretallet i landsmøtesalen er det slett ikke usannsynlig.

Denne nyhetskommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave mandag 9. april 2018

BILDET: Høyres to nestledere Jan Tore Sanner og Bent Høie gratulerer Unge Høyres leder, Sandra Bruflot, med seieren i spørsmålet om eggdonasjon.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar