Verdidebatt

Rasisme i lånte fjær

Negative utsagn om religion kan deles inn i tre kategorier. Forsøk på en begrepsoppydding.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Samfunnsdebattant Sum­aya Jirde Ali har måttet stå i mot mye urimelig hets og hatefulle ytringer. Statsminister Erna Solberg rykket ut til hennes forsvar (Vårt Land, 9. mars), og bra er det.

Solberg sa at Ali ble utsatt for «religiøs rasisme». Dette ­utsagnet har møtt kritikk for å utvanne ­rasismebegrepet og vanskeliggjøre legitim religions­kritikk.

I Vårt Land har Ronald ­Synnes og Lars Gule (begge 21. mars) ­argumentert godt for hvorfor begrepet «religiøs rasisme» kan forsvares. Jeg er enig i de store linjene i deres argumentasjon. Samtidig er dette et tema der det er svært viktig med litt rydding i begrepene.

Tre kategorier. Mitt bidrag er å dele inn «negative utsagn om religion» i tre.

1) Religionskritikk – som er saklig (men ikke nødvendigvis følelsesløs) kritikk av ideer, ­tradisjoner og praksiser markert som religiøse.

2) Bigotri. Jeg vet ikke om dette er et norsk ord. Hvis ikke ­lanserer jeg det nå. Bigotri kan forstås som usaklig fiendtlighet mot en religion eller en ­religiøs gruppe som er markert som ­spesifikt religiøs. Hvis troende kristne hater eller frykter islam eller hinduisme fordi de ser på dette som en ond makt i en ånds­kamp, så vil jeg karakterisere det som bigotri.

Et annet eksempel kan være hat og frykt for scientologer. Det er sikkert gode saklige ­grunner til å være sterkt kritisk til scientologi, men det er også mulig å se for seg fordommer og ­konspirasjoner som leder til usaklig fiendtlighet også.

Religiøs rasisme. 3) ­Rasi­- alisert gruppefiendtlighet mot ­religiøst definerte grupper. ­Dette ­ligner vel på det Solberg har kalt ­«religiøs rasisme». Dette fenomenet kommer i minst to ­varianter.

3a) Tydelig historisk kontinuitet fra klassisk, biologisk ­rasisme. For eksempel ­individer eller organisasjoner som ­turer frem som før, men som har ­byttet ut «svart» med «muslim». ­Uniformer, spisse hetter, swastikaer og annet parafanalia er som før, men hatobjektet er omtalt i det religiøse registeret.

3b) Religiøse ­merkelapper brukes som gruppeidentitets­markører og de påståtte 
gruppene fremstilles som ­uforanderlige og ­homogene – altså raselignende. ­Religiøse ­merkelapper løsrives ofte fra personers selv-­identifikasjon («Mani Husseini er ­egentlig ­muslim selv om han sier noe ­annet»). Den ­religiøse ­merkelappen funker som en ­etnisk markør – og fungerer ­tilsvarende ideer om rase – for å kategorisere, essensialisere og homogenisere en gruppe.

Rasisme finnes. Merk at ­disse prosessene også kan komme innenfra: at religiøse grupper nærmest rasialiserer seg selv.

Hvis mine samtalepartnere i en ellers polarisert samfunns­debatt kan si seg enige i at ­kategori 3 finnes, eller kan ­tenkes å finnes – og at ordet ­«rasisme» er ­dekkende, så skal jeg komme dem i møte med å være helt enig i at det er viktig å skille mellom kategoriene 1, 2 og 3.

Lars Laird 
Iversen

Religionssosiolog, 
Menighetsfakultetet

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt