Verdidebatt

Høyres dilemma: Er far overflødig? Hvem er mor?

På Høyres landsmøte 6.-8. april skal partiet ta stilling til to skjebnesvangre spørsmål om barn og familiepolitikk: a) Bør Høyre åpne for assistert befruktning til enslige kvinner? b) Bør partiet gå inn for eggdonasjon?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dersom landsmøtet svarer ja på de to spørsmålene, vil Stortinget trolig vedta begge deler i løpet av året. 

Det finnes sterke grunner til at delegatene på Høyres landsmøte (og alle andre!) bør reflektere grundig over tematikken.

a) ASSISTERT BEFRUKTNING FOR ENSLIGE KVINNER

1. FNs Barnekonvensjon. Da Stortinget i 1991 sluttet seg til FNs Barnekonvensjon (BK), innebar det at alle lover som angår barn, må være i pakt med innholdet og prinsippene i BK. I BK er det en krystallklar forutsetning at barn har rett til to foreldre. BK bruker derfor konsekvent begrepene «begge foreldre», «foreldrene» og «foreldre» – til sammen 38 ganger.

2. Er planlagt farløshet til barns beste? «Barnets beste» er et grunnleggende prinsipp i Barnekonvensjonen, se Artikkel 3. Mener Høyre at det er i tråd med BK og til barns beste å frata dem retten til far før fødselen? Er det til barns beste å nekte dem kjennskap til far og hans slekt – inkludert barnets egne halvsøsken – gjennom hele oppveksten?

3. To typer farløshet. De aller fleste barn som i dag vokser opp med enslige mødre, kjenner sin far. Mange har jevnlig kontakt med far, selv om de ikke bor sammen med ham. De er i en helt annen situasjon enn barn som blir født planlagt farløse med statens hjelp, der far er en ukjent og navnløs donor fram til barnet fyller 18 år.

4. Store ringvirkninger. Å lovfeste (a) at barn er en rettighet for enslige kvinner, (b) at far er overflødig, (c) at planlagt farløshet er til barns beste og (d) at barns rett til to foreldre ikke lenger gjelder, er dramatisk. Samfunnets forståelse av unnfangelse og foreldreskap, av fars betydning og barns grunnleggende rettigheter vil bli endret i sine grunnvoller.


b) EGGDONASJON

5. Eggdonasjon og Barnekonvensjonen. Også eggdonasjon bryter med FNs Barnekonvensjon, slik assistert befruktning til enslige kvinner gjør. Kan det defineres som «barnets beste» å bli fratatt retten til å vokse opp med og kjenne sin genetiske mor?

6. Bare for par med kvinne og mann? Bør eggdonasjon kun bli tillatt for par der mannen i forholdet bidrar med sæd? Eller bør eggdonasjon også bli tilgjengelig for andre?

7. Dobbeldonasjon. Hva om både mannen og kvinnen er ufruktbare? Vil paret da ha rett til både sæd og egg, såkalt «dobbeldonasjon», slik Miljøpartiet De Grønne har programfestet? Verken mannen eller kvinnen vil i så fall være i slekt med barnet. På grunn av «det biologiske prinsipp» i norsk lovgivning er dobbeldonasjon forbudt i Norge. Minst én av foreldrene må være i genetisk slekt med barnet.

Forbudet mot dobbeldonasjon henger i en svært tynn tråd dersom de aktuelle forslagene om assistert befruktning for enslige kvinner og eggdonasjon blir vedtatt.

8. Lesbiske par og enslige kvinner. Bør også ufruktbare kvinner i lesbiske parforhold og ufruktbare enslige kvinner få rett til eggdonasjon? Begge disse gruppene vil naturlig nok trenge dobbeldonasjon med både sæd og egg. Blir dobbeldonasjon neste kampsak?

9. Surrogati. Eggdonasjon vil utvilsomt gjøre veien til surrogati kortere og enklere. Hvis man er motstander av surrogati, virker det korttenkt og selvmotsigende å gå inn for eggdonasjon.

Overfladisk retorikk. Hittil har mange norske politikere latt seg styre av retorikk om voksnes «likestilling», «rettigheter» og «diskriminering». Politikere og lovgivere bør i mye større grad ta hensyn til barns rettigheter, barns likestilling og den diskriminering barn blir påført når de blir fratatt retten til sin egen far eller mor. Er det akseptabelt at voksnes ønsker og krav overkjører barns rett til to foreldre og til sin egen mor?

Skritt for skritt. Norske lovgivere har de siste årene tatt ett skritt om gangen i familiepolitikken. Hver ny lovendring er blitt behandlet som et isolert spørsmål, uten å ta hensyn til helheten, den indre logikken og de omfattende konsekvensene av hvert vedtak. Resultatet er at vi nå er i ferd med å få en lovgivning angående barn, foreldreskap og familie som de fleste for få år siden oppfattet som barnefiendtlig, utopisk og science fiction-preget. 

Alvoret. Et tydelig eksempel på hvor alvorlig situasjonen er blitt, finner vi i det internasjonale og kommersielle fertilitetsmarkedet. Her handler man med sæd og egg, donorer og surrogatmødre. Ufødte barn er blitt en handelsvare. En informativ og urovekkende artikkel på nettstedet Foreldre.no beskriver det slik: «Ønsker du et barn med en kjekkas med høy utdannelse og mørkt hår? Eller vil du ha en lys og blåøyd baby? Det er bare å finne frem kredittkortet og bestille drømmebabyen.»

Norske politikere har de siste årene vært medspillere i et samfunnseksperiment av historiske dimensjoner, med barn i hovedrollen. Hvis Høyre nå ikke setter foten ned, men blir med videre som aktør og pådriver, er det mildt sagt uforståelig og skuffende.

Øivind Benestad
Daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn

Artikkelen stod på trykk i Vårt Lands papirutgave onsdag 4. april 2018.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt