Vårt Land, konflikter og språk

Jeg skriver her om språk, metoder og berører to forskjellige saker, som innholdsnessig er mer enn fjernt fra hverandre. Men det er noe som de har felles, som jeg her vil trekke frem. Nemlig bruken av språket.

Det pågår en intern strid i Vårt Lands toppskikt. Redaktør Åshild Mathisen har fått muntlig beskjed fra konsernsjef Per Magne Tveiten om at hun ikke lenger har tillit. Dette har falt flere ansatte tungt for brystet, slik det som oftest er i slike situasjoner: Noen er for, andre er i mot… og enkelte tar ikke standpunkt. Det er nå tydeligvig nok satt i gang en kampanje i avisen for å beholde Mathisen som redaktør, og det er selvsagt legitimt. For all del. Men det som er  kritikkverdig er at denne internkonfliktens retorikk og kampanje er flyttet ut i papiravisen; vi lesere blir nå ubedt trukket inn i en strid ikke alle nødvendigvis har interesse av. Men NB: Vi håper dog bare at det som skjer er riktig og rettferdig, og at den som er i fokus blir godt ivaretatt.

Vi ser altså dessverre nå daglig at papiravisen Vårt Lands debattsider blir benyttet som oppslagstavle for den nevnte kampanjen for å beholde Åshild Mathisen. I dag er det nesten en dobbeltside - som for øvrig kunne vært trykket kun som interninfo og sendt til styret i dag, pluss to mindre innlegg. Andre dager har det allerede kommet innlegg til støtte for Mathisen. Det er ikke meningen her å ta parti og ramme Mathisen, men å påpeke det uheldige ved dette som blir satt i verk av noen internt; samt det språket som generelt sett benyttes der det oppstår spenninger og konflikter generelt. En kanskje slem tolkning vil kanskje være at vi lesere skal trekkes inn til fordel for den ene parten her?

Igjen: Her i det følgende mener jeg overhodet ikke å blande saker eller foreta en sammenligning av de to hovedinvolverte; avstanden ideologisk er nok betydelig. Men det interessante her, er nettopp det jeg har forsøkt å påpeke i andre innlegg her på Verdidebatt: Nemlig det språklige og de midler som av partene benyttes for å forsvare eller ramme den som er i fokus. Og det er HER enkelte likheter kommer til syne, vi blir vitner til en enten/eller-diskurs hvor det jeg vil kalle for språklige og metodiske uskikker kommer til syne.

Et par eksempler og paralleller: Enkelte preges faktisk en og annen gang av en viss selvrefererende inkonsistens hva gjelder den aktuelle saken mot Sylvi Listhaug. Man tar som Knut Arild Hareide gjerne et prinsipielt oppgjør med visse deler av argumentasjonen samt ang. en forekommende mistenkeliggjøring av den andres motiver; men faller selv umerkelig i samme grøft om det er egne interesser som trues eller skal fremmes. At det her handler om andre saker er irrelevant; det er nemlig språket og metodene som er under kritikk. Eksempler:

Som Berit Aalborg skriver: "Det er helt åpenbart at Hareide og KrF nå er lei av å bli herset med av Frp.» Hareide kritiserer som allerede nevnt  med rette det usaklige og uakseptable med å mistenkeliggjøre motiver, men partifeller av ham gjør like vel det samme selv. Ref. « De siste dagers hellige». Og andre herser over en lav sko, Om disse fenomenene først anses som onder og uetisk, så har det selvsagt saklig sett intet å si hvem som rammes.

Berit Aalborg skriver videre om Listhaug og den støtten hun fikk: «Bedre ble det ikke da det ble kjent at blomsterhavet var en målrettet aksjon». Å definere noe som en «målrettet aksjon» er som oftest et ikke alt for elegant forsøk på å dempe effekten av den støtte fra flere som en eller annen blir gitt. Er det bare "en styrt aksjon", så er det jo egentlig ikke å anse som spontane og faktisk genuine håndsrekninger? Men nå ser vi at flere i Vårt Land har satt i gang nettopp en styrt aksjon til fordel for Åshild Mathisen. Avisens debattsider fylles sågar med utvalgte bidrag her på nytt og på nytt. Men: Noe spesielt bedre blir kanskje heller ikke de manges støtte til Åshild Mathisen her...  da det nå er kjent at støtten er en "målrettet aksjon"?

Og vi lesere vil som nevnt nødvendigvis ikke bli trukket inn i alt dette; en intern personkonflikt - det er ikke det vi betaler for når vi kjøper avisen. Det spørs vel om Åshild Mathisen nødvendigvis tjener på denne interne kampanjen som blir lagt ut i avisen; slik det tydelig nok forutsettes. Men... det kan vel ikke være en profesjonell redaksjonell linje å legge ut konkrete ledd fra de interne konfliktene ut i papiravisen? At avisens sider fylles med støtte til den ene eller andre parten i denne internkonflikten medfører også dessverre at andre aktuelle nyhetssaker, artikler og gode debattinnlegg skyves ut. Å skrive om at det foregår en sak internt, er nyhetsstoff. Men ikke slik det nå har utviklet seg.

En annen ting til slutt: Det er en kjent sak at Vårt Lands opplag har sunket bekymringsfullt de siste to årene. Det er ikke da unaturlig å scanne hele avisens drift, redaksjonelle linje inkludert det å evaluere redaktørrollen: Dette hører til enhver mediebedrifts ansvar. Det er dog lett å se at Vårt Land bestemt har tatt en ny redaksjonell retning fra det politiske sentrum mot venstre; med en overtydelig liberalprotestantisk profil. Så får man like dette, eller ikke. Noen gjør det tydelig nok ikke.