Forkastelig hets

«Jeg bryr meg ikke om du går med hodeplagg eller ei, men kjenner at det gir avsmak når du stadig vekk framstår som en person som representerer minoritetskvinner. Du er ingen representant for meg! Jeg opplever deg som en PR-kåt og oppmerksomhetssyk dame! Du bor tross alt i et fritt land. Alt det du foretar deg trenger ikke å gå gjennom sosiale medier».

Slik lyder noen av de negative ytryngene rettet mot Havva Cukurkaya som etter 20 år med bruk av hijab valgte å ta seg av hodeplagget i forbindelse med markeringen av kvinnedagen 8.mars.

Cukurkaya er en markert profil i det flerkulturelle Drammen, som uavhengig bystyrerepresentant og som leder for flerkulturelle prosjekter i DNT (Den Norske Turistforening) Drammen og Omegn.

"Jeg vil derfor informere om at jeg heretter henger hijaben fra meg, respektfullt i klesskapet. Og i starten tror jeg at den vil se litt rart på meg når jeg åpner klesskapet. Hijaben og jeg har skilt lag etter at vi gjennom hele mitt voksne liv har vært uadskillelige, som siamesiske tvillinger. Det blir tøft å leve uten. I starten vil det nok føles like nakent som å gå toppløs rundt på en badestrand", skrev 40-åringen på Facebook, noe som skapte krass kritikk og negative reaksjoner fra flere muslimske, tyrkiske miljøer.

– Ingen enkel oppgave
– Reaksjonene Havva har fått fra enkelte muslimer reflekterer en skepsis overfor annerledeshet i muslimske kretser. I konservative muslimske kretser er uniformitet regelen, forklarer doktorgradsstipendiat i islamsk filosofi og teologi, Farhan Shah (29) overfor Utrop.

Videre forklarer han også at Cukurkaya utfordret direkte og indirekte den etablerte teologien, som anser hijab som et religiøst påbud.

– Å bryte med sementerte tankebaner internt i egne rekker, er ikke en enkel oppgave. Du møter nødvendigvis motstand fra muslimer, fortsetter han og påpeker samtidig viktigheten ved å unngå vide generaliseringer av muslimer.

– Vi er også vitne til selvkritiske stemmer som inntar en kritisk tilnærming til underkuende trekk ved den dominerende religiøse forståelsen, som ønsker å nytolke islams budskap i takt med endrende realiteter, spesielt blant muslimske akademikere. En slik dynamisk tilnærming er bare ikke særlig utbredt blant konservative muslimer.

– Forkastelig
Selv ønsker ikke Cukurkaya å uttale seg om temaet. Overfor Utrop forklarer hun at de negative reaksjonene fra konservative muslimer har vært svært belastende for henne.

Farhan Shah er bekymret for at flere slike reaksjoner skal finne sted:

– Religiøs uenighet er en ting, men å uttrykke denne uenigheten gjennom personangrep og nedverdigende uttrykk, er forkastelig, som reflekterer en særdeles dogmatisk og intolerant holdning overfor annerledestenkende. Det gjelder å utvide horisonten og erkjenne at ens tro og/eller overbevisning ikke er absolutt, sier han.

Utfordring å kritisere uten å støte
Shah etterlyser noen klare formidlingsstrategier på hvordan en kritisk tilnærming til de etablerte islamske ortodoksier skal være.

– Blant annet burde muslimske forskere, som beskjeftiger seg med islam på et akademisk nivå, bli flinkere til å opptre som "offentlige intellektuelle", gjennom å holde foredrag, skrive artikler, kronikker og bøker og generelt sett være mer i media for så å nyansere den offentlige islamdiskursen, avrunder han.

[ Kilde: http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/33030 ]