Drapsforsøket på Skripal: diverse konspirasjonsteorier

Den 4. mars 2018 ble Sergej Skripal funnet bevisstløs sammen med sin datter Yulia Skripal på en benk i Salisbury, England. Yulia var kommet fra Moskva for å besøke ham. Begge ble innlagt på en intensivavdeling. Den 12. mars hevdet de britiske myndigheter at paret hadde blitt eksponert for nervegiften Novichok, og at de måtte ha blitt utsatt for et drapsforsøk. Sergej Skripal hadde vært en dobbeltagent som fra 1990-årene røpet identiteten til mange russiske agenter i Europa til MI6. Etter at han ble avslørt, dømte en militærdomstol i Moskva ham i 2006 til 13 års fengsel for høyforræderi i form av spionasje. I juli 2010 ble han benådet av den russiske president Dmitrij Medvedev, og sammen med tre andre vestspioner utvekslet mot ti russiske spioner som var blitt arrestert av FBI. Siden da har Skripal bodd i Storbritannia.

Den svært dødelige nervegiften Novichok ble utviklet av Sovjetunionen på 1970- og 80-tallet, det er over 100 varianter av den. Den 14. mars fremmet de britiske myndigheter, via statsminister Theresa May i Underhuset, deres konklusjon at staten Russland sto bak drapsforsøket, og at de britiske myndigheter ville respondere ved bl.a. å utvise 23 russiske diplomater. Den eneste i Underhuset som hadde innsigelser var leder for Labour Party Jeremy Corbyn, som mente at en prøve av den angivelige nervegiften først burde gis til de russiske myndigheter slik at de fikk anledning til å foreta sine egne undersøkelser. Buingen fra de andre under hans innlegg fikk Underhuset til minne om apehuset i en zoologisk hage. Vasily Nebenzya, Russlands FN-representant, holdt samme kveld en tale til FNs sikkerhetsråd der han responderte på de britiske beskyldningene ved å benekte at Russland noensinne hadde produsert eller forsket på Novichoc. Han gjentok utenriksminister Sergey Lavrovs forespørsel om at en prøve av den oppdagete nervegiften ble utlevert for russisk eller internasjonal granskning. Britene avviste dette forslaget, uten nærmere begrunnelse (Wiki: Poisoning of Sergei and Yulia Skripal).

Hvorfor skulle de russiske myndigheter bruke et våpen som til de grader peker tilbake på dem selv? Argumentet om at bruken av denne nervegiften er ment som en advarsel til nåværende russiske spioner som vurderer å hoppe av eller bli dobbeltagenter, holder ikke. I etterretningsbransjen kan slike advarsler kommuniseres langt mer subtilt, og myndighetene risikerer ikke en internasjonal krise for å hamre budskapet inn i noen som evt. skulle være usedvanlig treg i oppfatningen.

Bevisføring, fremlegging av evidens, er alfa og omega innen både innen akademia og i rettssalen. At de britiske myndigheter nekter å utlevere for nærmere evaluering det ENE beviset som de hevder å sitte på, er for det første uhørt, og innebærer for det andre at deres beskyldninger bare er en dårlig begrunnet konspirasjonsteori. Videre: at de britiske myndigheter uten noe som helst bevis velger å blåse denne saken opp til en diplomatisk krise, tyder på at vi har med en falsk flagg-operasjon å gjøre. Mer om denne konspirasjonsteorien senere.

De britiske myndigheter har nå basert seg på en konspirasjonsteori som er usedvanlig tynn og dårlig begrunnet. Det blir spennende å se om andre politikere i Vesten enn Jeremy Corbyn har ryggrad nok til å spørre høyt og tydelig hvor bevisene er. Hvordan norske politikere og norske Establishment-media presenterer og følger opp denne saken, vil bli spennende… og meget avslørende.