Hva hjelper et kirketak av forskjønnet plastsøppel?

Tirsdag 6. februar var Vårt Lands forside dominert av en stor illustrasjon,  en plan om et flerreligiøst bygg der taket er laget av plastsøppel fra havet. Bak står Borg bispedømme, og kostnadsrammen er 20 millioner.

Min første tanke var: Vakkert. Spennende. Men så snek tvilen seg inn.

Bakgrunnen for kirken er alt plastsøppelet i havet. Å rette oppmerksomheten mot det er viktig. Men ved å forskjønne denne plasten ved å gjøre den til et hovedelement i et sakralt bygg,  skurrer hos meg. Å lage noe vakkert av litt av denne plasten, synes jeg blir en omvei hvis hensikten er å rope ut et varsko mot plastbruk.

Jo, jeg kjenner meg husmoderlig grå og kjip ved å reagere negativt på planene om et vakkert flerreligiøst plasttakbygg som etter planen skal stå klart samtidig med at Fredrikstad er vertsby for Tall Ships Race i juli 2019.

Men hvis det forsøplede havet er hovedsaken, så er min husmoderlige tanke at kunne ikke folk i Fredrikstad-området sammen med mannskapene på det flotte seilbåtene i Tall Ships Race gått sammen om en gedigen søppelinnsamling langs strendene som en markering av kampen mot plastsøppelet. Så kunne man oppfordre til lignende søppelaksjoner ved de andre havnene Tall Ships Race er innom.

Når det gjelder plastforurensningen i havet, tror jeg det er viktig å være kjip husmor som krever at folk tar ansvar for søppelet sitt, både enkeltpersoner, kommuner og bedrifter.

Hovedutfordringen er todelt: 1.Å redusere alt det unødige plastforbruket. 2. Få systemer som hindrer at plastavfallet ender i havet.

Noe skjer: Det har for eksempel kommet nye regler for bygging av kunstgressbaner for å hindre at mikroplast kommer  ut i naturen.

Og nå har mange butikkansatte begynt å spørre om man vil ha varen i en plastpose, og at posen koster en krone.  Men den burde minst ha kostet en tier.

En holdningsendring er på vei, selv om det går sakte. Plast i havet er søppel. Plast er farlig for livet i havet.