Verdidebatt

Hvorfor Kvekerne?

Å sette Vennenes Samfunn Kvekerne sin organisasjon American Friends Service Committee på en liste over organisasjoner som er uønsket i Israel viser hvor desperate Israels myndigheter er.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Israel har en lov fra mars 2017 som nekter innreise for alle som arbeider for deinvestering, også fra selskaper med utenlandske eiere, som tjener på Israels okkupasjon. Loven skiller ikke mellom Israel og «områder under israelsk kontroll», og definerer ikke hvilke områder som forstås å være under israelsk kontroll.

Et eget Departement for strategiske saker («strategic affairs») har vært i virksomhet flere år. Departementet har blant annet besøkt norske organisasjoner. Departementets primærfunksjon er å arbeide mot enhver aktør som tar til orde både for deinvestering fra selskaper, samt boikott og sanksjoner mot israelske statlige og statsstøttede virksomheter.

Det burde derfor ikke overraske at dette Departementet 7. januar kom ut med en liste over 20 organisasjoner som særlig skal omfattes av innreiseforbudet. Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide har i møtene med israelske myndigheter frambrakt kritikk mot at den norske Palestinakomiteen er på listen.

Enda mer overraskende er det at American Friends Service Committee (Kvekerne) er på listen. Kvekerne har gjennom mange hundre år gått foran i å fremme samfunnsetisk bevissthet, blant annet ved å boikotte produkter produsert av slaver og gjennom barnearbeid. Det betydelige humanitære arbeidet og meklingsarbeidet i konflikter er en annen side. Fredsprisen i 1947 fikk Kvekerne hovedsakelig for sin innsats med å redde jøder fra tilintetgjørelse under Holocaust.

Det er riktig at Kvekerne har tatt til orde for boikott og deinvestering, men som understreket på deres hjemmeside (www.afsc.org/story/boycott-divestment-and-sanctions-explained), retter tiltakene seg mot «institusjoner og selskaper (israelske og internasjonale) som drar nytte av eller medvirker til brudd på palestinske rettigheter med sikte på å endre bedriftens/institusjonens og staten Israels handlinger. I alle tilfeller er BDS-handlinger rettet mot institusjoner – ikke enkeltpersoner – for medvirkning til Israels okkupasjon og/eller menneskerettighetsbrudd.»

Det er altså en organisasjon som arbeider for en opphevelse av okkupasjonen, til beste for jøder og palestinere. Innreiseforbudet vil ikke endre organisasjonens arbeid; se brevet offentliggjort på nuvo.net 9. januar. Organisasjonen framholder at etableringen av en likeverdig palestinsk stat der palestinerne får utøve sin rett til selvbestemmelse, vil tjene Israels interesser, også sikkerhetsinteresser.

Kvekerne skiller seg ikke fra en rekke organisasjoner, kirker og stater. Selv USA – til tross for en lov i juni 2015 (H. R. 1907, Sec. 608) for å styrke handels- og forretningsforbindelser mellom USA og Israel – har understreket at loven ikke må leses som at USA ikke fortsatt skiller mellom Israel og «israelsk-kontrollert». Både EUs og EFTAs frihandelsavtaler skiller mellom Israel og israelsk-okkupert, og produkter fra bosettingene skal ikke omfattes av disse avtalene.

Kvekerne – ut fra sin klart ikke-voldelige forankring, troen på alle menneskers like verd og menneskets samvittighetsfrihet – har valgt å be sine investeringsorganer, medlemmer og støttespillere om å ikke støtte opp om en folkerettsstridig situasjon. Virkemidlet er å unngå økonomisk samhandling, altså målrettede tiltak for å endre bedrifters, institusjoners og staten Israels handlinger, gitt at disse «drar nytte av eller medvirker til brudd på palestinske rettigheter…» Dette handle ikke om å boikotte jøder eller Israel.

Jeg er fullt klar over at Dagens redaksjonelle linje er prinsipielt imot alle som tar til orde for å boikotte virksomheter som tjener på Israels okkupasjon. Jeg er også klar over at noen mener at å støtte økonomiske virkemidler mot Israels okkupasjon føyer seg inn i den tragiske vestlige kristne tradisjonen med anti-judaisme, og passivitet i møte med pogromene i øst, boikott av jødiske virksomheter og det industrielle folkemordet Holocaust. Jeg er også klar over at det vil finnes aktører innenfor den brede BDS-bevegelsen som kan stå for anti-Semittisme. Kvekerne og Palestinakomiteen i Norge er opplagt ikke blant disse.

Selv støtter jeg – i likhet med Kvekerne – ikke en generell Israel-boikott, men en boikott av virksomheter uansett nasjonalitet som drar nytte av eller tjener på okkupasjonen.

Kronikken ble først trykket i Dagen 16. januar 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt