Verdidebatt

Det kjærlige og hellige båndet mellom to folk

Trump har kommet med sin annerkjennelse av Jerusalem som hovedstad for Israel like før jul. I november deltok jeg på en pilgrimstur gjennom Vestbredden. Det var en ny og ukjent verden for meg som i ettertid har gitt meg mange tanker.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sjette desember i år kom Trump med sin anerkjennelse av Jerusalem som hovedstad i Israel. For noen uker siden kom jeg hjem fra en pilgrimstur gjennom Vestbredden. Nedal Sawalmeh var en av reiseledere. Han fortalte om den gang i 1949 da foreldrene fikk besøk av en jødisk venn som sa at jødiske terrorister snart kommer til å angripe byen deres og at de burde rømme vekk. De rømte til en teltleir i Al Faraa på Vestbredden og bor i dag i et hus på samme sted. Nedal sier at han vil tilbake til det landet som hans foreldre rømte i fra.

Under den andre verdenskrigen ble 6 millioner jøder utryddet på de mest grusomme måter. Rimehaug (2015) beskriver i boka: "Ett land og to folk" mannen som satt på bussen med en toåring på fanget. Mannen sier at barnet har ingen mor fordi moren ikke får tillatelse å bo i Jerusalem og at de må reise til en palestinsk by for å besøke henne. Mannen mener at jødene behandler palestinerne like ille som tyskere behandlet jødene under krigen. Rimehaug (2015) understreker at det er vanskelig å finne noe i historien som kan sammenlignes med den planmessige og metodiske utryddelsen av det jødiske folket. Han sier at årsaken til etableringen av den jødiske staten i 1948 var fordi jødene trengte et område der de kunne føle på trygghet uten å bli forfulgt. På den tiden var det mange som mente at Israel var Guds lovede land til jødene. I dag er det mange kristne som deler dette synet. FN ville dele Palestina i to stater, en arabisk og en jødisk i 1948. De sionistiske lederne sa ja til denne delingsplanen, mens palestinerne og alle arabiske land sa nei. De ville ikke godkjenne en jødisk stat i Midtøsten. Araberne angrep Israel i 1948 etter at FN hadde vedtatt en jødisk stat. Mot alle odds vant Israel. Rimehaug (2015) skriver at «nyere» israelske historikere har funnet ut at den israelske hæren rykket inn der palestinerne bodde etter krigen for å drive dem vekk fra det israelske området.

Etter seksdagers krigen i 1967 okkuperte Israel Palestina. Palestina har utviklet et godt utdanningssystem med blant annet flere universiteter, men foreldrene må selv betale for barna som går på universitet. Mange sliter med å skaffe disse pengene. De ungdommene som har fullført sin skolegang må skaffe seg jobb på Vestbredden og mange unge mennesker går arbeidsledige. Palestina er innegjerdet med en åtte meter høy mur. Denne høye muren, bygd i 2011, ble for meg et symbol om at palestinerne i dag er et «innesperret» folk omringet av et ytre stengsel som gir dem få muligheter.

Rimehaug (2015) skriver at både israelere og palestinere føler seg isolert og misforstått i verdenssamfunnet og de stoler ofte bare på sin egen dømmekraft. Nettopp derfor er det viktig at vi lytter til dem og prøver å forstå deres situasjon, istedenfor å komme med ferdige løsninger slik Trump nå har gjort. Jødene og araberne som levde i Palestina før 1948 levde stort sett fredelig side om side. Gustava Kielland har skrevet julesangen: «O, jul med din glede» i 1840. Mitt håp er at «kjærlighetens hellige bånd, som hun beskriver i teksten, skal knytte sammen og være med på å skape forsoning mellom disse to folkene i dette landet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt