Verdidebatt

Sviket mot rohingyane

Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi har overrasket verden. Det at den anerkjente demokratiforkjemperen har vist så liten vilje til å stille opp for en undertrykt minoritet i eget land har sjokkert mange.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kompromisset Suu Kyi inngikk med militærjuntaen i Myanmar etter valget i 2015 har kostet henne dyrt. Hun ble den reelle sivile politiske lederen av Myanmar. Militæret, politiet og sikkerhetstjenestene er imidlertid fortsatt under kontroll av den tidligere militærjuntaen. Hun har minimal innflytelse over deres disposisjoner.

Rhakine i august

Partnerskapet gikk bra en stund. Situasjonen i Myanmar ble forbedret, noe som også fremgikk av internasjonale rangeringer og et viktig møte mellom regjeringen og etniske minoriteter i 2016. Men så gikk opprørsgrupper fra rohingyaene til angrep på sikkerhetsstyrkene i Rhakine i august, og drepte blant annet tolv politimenn.

Hæren svarte med en brutal, militær offensiv. Fremfor bare å gå etter opprørerne, gjennomførte de «clearance operations» som omfattet sivilbefolkningen. Over­grepene er ufattelige. Omlag 600.000 mennesker har måttet flykte. Bare i september og oktober er 6.700 drept, ifølge Leger Uten Grenser.

Kirkens Nødhjelp og FN har lenge rapportert om de burmesiske militæres forfølgelse av rohingyane. Overgrep og flukt har foregått i skyggen av andre kriser i lang tid. Men hvorfor denne brutale offensiven nå?

«Smittefaren»

Det er 100 etniske minoriteter i Myanmar. De utgjør samlet 40 prosent av befolkningen. Og nederst på rangstigen finner vi den muslimske minoriteten rohingyane. En stigmatisert gruppe uten rettigheter, en diskriminering som er allment akseptert. Selv navnet er ikke akseptabelt å bruke, noe Pave Frans fikk erfare under sitt besøk nylig. Burmesere flest kaller minoriteten «bengali», noe som indikerer at de egentlig hører hjemme i nabolandet Bangladesh. Det i seg selv er foruroligende.

Det er spenninger mange steder i landet og den militære ledelsen er dypt bekymret for mer opprør også blant andre etniske minoriteter. For å unngå «smittefare» statueres rohingyane som et eksempel. Advarselen til etniske minoriteter med opprørstrang er ikke til å misforstå. Selv med fredsprisvinneren som regjeringssjef er det makta som rår. Paradoksalt nok er det kanskje nettopp derfor de går så hardt til verks. Og fredsprisvinneren testes nå på sin vilje til kompromiss.

Suu Kyi vil stå overfor et meget vanskelig valg: Når blir prisen for partnerskapet med de militære for høy?

Vi har et ansvar

Det internasjonale samfunn har også noe å svare for. Vi har vært altfor passive overfor rohingyane i lang tid.

For det første må vi øke nødhjelpen til rohingyane som lever i flyktningleirer langs grensen til Bangladesh. En stor del av budsjettmidlene som frigis til humanitær bistand mot slutten av året bør gå dit. FN ba nylig om 3,5 milliarder kroner. Fortsatt mangler over 600 millioner. Norge bør være en pådriver for å nå målet.

For det andre må det politiske presset mot regjeringen og militæret i Myanmar økes betraktelig. Overgrepene må stanses og anbefalingene til den rådgivende kommisjonen for delstaten Rakhine, ledet av Kofi Annan, må gjennomføres, slik regjeringen har lovet. Norge er inne med milliardinvesteringer i Myanmar, blant annet gjennom Telenor. Vi kan utøve press, sammen med EU og USA.

Målrettede sanksjoner

Norge var i sin tid med på EUs fellesholdning til Myanmar med målrettede og begrensende sanksjoner som våpenembargo, visumnekt og frys av midler. Det meste opphørte i 2013 etter den positive utviklingen. Dersom den nye, negative utviklingen fortsetter, bør slike virkemidler igjen vurderes, noe USA nå signaliserer.

For det tredje bør Norge bidra til et internasjonalt press mot Myanmar for tilbakeføring av flyktningene til sine hjemsteder i Myanmar. Ingen andre løsninger er holdbare på lang sikt.

Uansett hva Aung San Suu Kyi gjør, kan sviket fra det internasjonale samfunn ikke fortsette. En norsk pådriverrolle kan bidra til å endre det.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt