Utøst for dere

'Straffen lå på ham, vi fikk fred.» Slik ser profeten Jesaia inn i framtida, og omtaler den kommende Messias. I Vårt Land 1. desember skriver Erik Andreassen at «straff er bemerkelsesverdig nok ikke nevnt i forbindelse med Jesu død en eneste gang i Det nye testamente, heller ikke Guds vrede».

Dette er rett når det gjelder historier om Jesu død. Men jeg ser det slik at evangelistene ser på Jesu død som en soningsdød. Det er Gud som blir forsonet.

I Johannes kapittel 1, vers 29: «Se Guds lam, som bærer bort verdens synd». Det henspiller på jødenes offerlam. I GT ble Guds dom og straff ble lagt på dyret i stedet for på den som ofret. Jeg tenker at «bærer­ bort verdens synd» er en henvisning til syndofferbukken i 3 Mos. 16,22.

Så har du Johannes kapittel 3.36: «Den som er ulydig (Ikke tror) på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.»

Ordene i Lukas 24,26 henspiller på at Jesus ble ofret: «Måtte ikke Messias lide dette,­ og så gå inn til sin herlighet?» Likeså nevner han at «tilgivelse for syndene» skal forkynnes.

Matteus refererer Jesu ord om nattverden der det står om Jesu blod: «som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt» Matt. 26,28 «Paktens blod» er nevnt i Markus 14,24 og i ­Lukas 22,14 nevnes «mitt blod, som blir utøst for dere».

Paulus, den siste store apostelen, tenker i samme baner som apostelen Johannes, og omtaler Jesu død i Romerbrevet kapittel 3,25: «han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror.» ­Under soningsstedet (lokket på Paktskisten) lå de ti bud. De anklaget folket for dets synder.

Soningsblodet dekket over anklagen fra Gud, og frelste folket fra Guds dom og vrede. Dette ble så stort for Luther, at han ble reformator ved å forstå Jesu død slik: Jesu død ga den som tror rettferdighet (syndenes tilgivelse) som en gave. Halleluja! Dommen traff Jesus, og den som tror går fri. Det gjaldt både røveren på korset og alle som tror på ­Jesus som vår frelser.

Gerhard Falk Woie, Pensjonert prest